Aftenposten mener: Politiet må løse politiets oppgaver
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har de siste ukene fått kritikk for utkastet til ny lov om Etterretningstjenesten. Blant andre har PST, Riksadvokaten, Advokatforeningen og Datatilsynet hatt alvorlige innvendinger. I gårsdagens Aftenposten sluttet Kripos-sjef Ketil Haukaas seg til kritikerne.
Kripos-sjefens kritikk skiller seg fra de andres på ett viktig punkt: Hans største bekymring er at politiet ikke skal få være med på overvåkingsfesten.
Lovforslaget sier at E-tjenesten i fremtiden skal få høste og lagre metadata om norske borgeres kommunikasjon i halvannet år. E-tjenesten skal kunne gjøre søk i informasjonen uten tilsyn, dersom den selv mener det trengs. Det understrekes imidlertid at «Etterretningstjenesten ikke kan bistå politiet med informasjon som stammer fra tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon».
Kripos-sjefen er kritisk til at E-tjenesten kan komme over informasjon om misbruk av barn, uten å la informasjonen tilflyte politiet. «Barn skal beskyttes», sier han.
Det illustrerer hvor problematisk lovforslaget er.
Lysne II-utvalgets utredning om behovet for digital grensekontroll fra 2016 legger stor vekt på formålsglidning, altså risikoen for at andre interessenter (som Kripos) skal skaffe seg tilgang til informasjon ved å argumentere for at det ikke er hensiktsmessig å avgrense bruken av systemet til bare det opprinnelige formålet:
«Man risikerer å innføre et system – gjerne under sterk tvil – på et spesifikt premiss, for deretter å endre selve premisset».
I dette tilfellet er det informasjon om overgrep mot barn Haukaas vil ha. Temaet er neppe tilfeldig valgt. De aller fleste vil nok være villig til å legge prinsippene til side for å forhindre overgrep mot barn. Men mange saker er viktige, og loven krever at skillet mellom politiet og E-tjenesten er tydelig.
Formålet med etterretningstjenesteloven er å «legge forholdene til rette slik at E-tjenesten effektivt kan bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser».
Med andre ord: Barn må beskyttes, men ikke med data fra E-tjenesten. Politiet må løse politiets oppgaver.
Når det er sagt, er Kripos’ øvrige kritikk den samme som fra mange andre høringsinstanser: Lovteksten er uklar og rettsteknisk svak, med diffuse motiver, vage rammer og altfor kort høringsfrist.
Det er behov for en ny lov. Alle er enige om det. Men dette utkastet er ikke godt nok.
