Per Sandberg roter om forskning

Fiskeriminister Per Sandberg må forklare hva han legger i uavhengig forskning.FOTO: STEIN J. BJØRGE

Per Sandbergs lojalitetskrav til havforskerne er ikke forenlig med uavhengig forskning

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) gir inntrykk av at han bestiller politisk lojalitet fra Havforskningsinstituttet. Det er oppsiktsvekkende og bekymringsverdig.

Les også

Kritiserer Sandbergs «heie»-krav til forskerne

Etter et møte mellom statsråden, Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og Havforskningsinsituttet (HI) torsdag, uttalte Sandberg i følge Bergens Tidende: "Politikerne har lagt rammevilkårene for hvordan denne næringen skal vokse og HI skal dele ambisjonene for de vedtakene". På spørsmål om hvordan HI skal forholde seg hvis de mener veksten ikke er forsvarlig, sier statsråden: "HI skal legge til grunn at det er forsvarlig, og da må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå de målene".

Per Sandberg kan ikke bli overrasket over at uttalelsene hans leses som et krav om politisk lojalitet som ikke hører hjemme i en forskningsinstitusjon.

Eller som rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen formulerer det: "Det er ikke Havforskningsinstituttets oppagave å heie på noe som helst", før han påpeker behovet for objektivitet i forskningen.

Det er et politisk mål at havbruksnæringen skal vokse og utvikle seg. Fiskerminister Per Sandberg jobber selvsagt for det målet. Det innebærer at han utformer politikk som legger til rette for en slik utvikling. Forskningen har en rolle i denne utviklingen, og spørsmålet er nå hvilken rolle.

Mye kan oppfattes som politisk styrt forskning uten at det er det. Det er for eksempel helt legitimt å slå fast at særlige områder skal forskes på fordi det er et politisk ønske om innsikt og kunnskap om feltet. I en slik situasjon vil den typen forskning gå på bekostning av annen forskning, og slik må det være.

Den farlige styringen av forskning oppstår når det kommer politiske, eller andre typer bestillinger om innretningen og resultatene av forskningen. Det er akkurat like usunt som at forskere går inn i en problemstilling med forutinntatte oppfatninger av hvordan resultatene bør se ut. Det fører til dårlig forskning.

Mer om uavhengig forskning:

Les også

Universitetets akademiske frihet går foran alt | Ole Petter Ottersen

Les også

Kronikk: Er professoren fri og uavhengig, eller kjøpt og betalt?| Svein Sjøberg

Det er stor forskjell på å sende ut en politisk bestilling om at Havforskningsinstituttet skal forske på områder knyttet til havbruk og å slå fast at Havforskningsinstituttet skal være vennlig innstilt overfor havbruksnæringen. Det siste utløser straks spørsmål om hva det innebærer.

Skal forskerne la være å undersøke problemstillinger som kan stå i veien for næringens vekstambisjoner? Skal forskerne utelukkende befatte seg med problemstillinger som ender i vekstoptimistiske resultater? Eller skal de fremdeles ha en faglig frihet som borger for solide metoder, respekt for empiri og høy faglig standard?

Det siste må være svaret. Forskning må være en viktig premissleverandør for dem som jobber med utvikling av politikk. Det vil aldri være det eneste premisset, men det er forhåpentligvis blant de viktige. Så skal politikerne i neste omgang veie forskningen, og anbefalingene som følger av den, mot andre hensyn.

Det kan være legitimt politisk å la andre hensyn veie tyngre. Det finnes det en rekke eksempler på. Men den avveiningen kan ikke skje allerede før forskningen er gjennomført. Det innebærer i så fall å forlede alle som skal ta stilling til den politiske saken, og i verste fall at viktig informasjon ikke blir kjent.

Per Sandberg må forklare hva han legger i begrepet uavhengig forskning, og han må forsikre om at Havforskningsinstituttet har frihet til å drive kvalitativ god forskning, uten pålegg om retningen på forskningsresultatene.