Aftenposten mener: Carl I. Hagen hører ikke hjemme i Nobelkomiteen
Parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, ble onsdag bedt om å begrunne partiets innstilling av Carl I. Hagen som partiets representant i Nobelkomiteen. Limi trakk frem at Hagen selv har et sterkt ønske om det. I tillegg har Hagen lang erfaring.
Ingen av begrunnelsene bør tillegges avgjørende vekt. Det er mulig noen fremdeles ser en plass i Nobelkomiteen som belønning for lang og tro tjeneste til partiet, og at det er naturlig å innfri ønsket til den som har vært med lengst. Slik er det ikke, og slik bør det heller ikke være. Hagen har utvilsomt lang erfaring, men den er ikke relevant for akkurat dette vervet.
Men den viktigste grunnen til at Stortinget bør enes om en annen kandidat til komiteen, er at Hagen er for tett knyttet til Stortinget. Tidligere var også Frp opptatt av avstanden mellom komiteen og de folkevalgte, og med god grunn. Det er ingen grunn til at denne sunne prinsipielle innstillingen skal endre seg bare fordi Hagen selv ønsker dette vervet. Tvert imot, en bevisst holdning til at ingen stortingsrepresentanter, hverken faste eller vara, bør sitte i denne komiteen, har styrket Nobelkomiteens posisjon.
Det holder ikke å si at vi i Norge skjønner forskjellen på stortingsrepresentanten og komitémedlemmet fordi vi er vant til at komiteen befolkes med eks-politikere. Nobels fredspris er en internasjonal pris, som deles ut i Norge. Det er ikke en norsk pris som deles ut med Nobel-logo. Jo tettere båndene til aktive norske politikere er, desto vanskeligere er det å overbevise omverden om at uavhengigheten er total.
Carl I. Hagen er vararepresentant til Stortinget. Partiet han representerer sitter i regjering. Komiteen kan igjen komme til å dele ut en pris til en sak som ikke passer den norske Regjeringen optimalt. Det er en ulempe for både Regjeringen og Nobelkomiteen hvis hoveddebatten handler om hvorvidt prisen er politisk påvirket, eller burde vært det. Er det noe Kina-saken lærte oss, er det at uavhengighet mellom Regjeringen og komiteen må være krystallklar.
Stortinget har tradisjon for å følge partienes forslag til komitémedlemmer. Denne gangen bør Stortinget bryte med tradisjonen. Nobelkomiteen og Nobelprisens beste må komme foran Frps behov for å blidgjøre sin tidligere partileder. Ulf Leirstein (Frp) gjør det enkelt for seg når han mener dette kun handler om motstand mot Carl I. Hagen. Partiet har jo selv argumentert for å styrke komiteens uavhengighet fra aktive politikere. Da må ikke partiet parkere prinsippene første gang det blir vanskelig internt.
