Viruskrisen har gitt et tilbakeslag for ideen om at et friest mulig varebytte på tvers av landegrenser er et gode for den økonomiske og sosiale utviklingen.
For eksempel viser en ny meningsmåling i Tyskland at flertallet der har endret syn. 58 prosent ser nå globalisering som en risiko, mens 38 prosent ser mulighetene. Det er bemerkelsesverdig i eksportnasjonen Tyskland, en av globaliseringens virkelige vinnere.
Én årsak til stemningsskiftet er at koronapandemien avdekket at det fantes kun små lagre av viktige medisiner og medisinsk utstyr i mange land samt vansker med å skaffe det som manglet.
Mange lærte også at Kina er en helt sentral produsent på feltet, fremfor alt hva virkestoffet i medisiner angår. Dette reiste relevante spørsmål om klokskapen i å basere seg på samhandel snarere enn selvforsyning.
En annen årsak er mer psykologisk: Virusets raske spredning brakte den store flytrafikken i miskreditt.
Flytrafikk intet nytt
Her er det viktig å minne om at det var stor flytrafikk mellom land lenge før noen snakket om globalisering.
Spredningen av viruset fra Wuhan ville ha blitt global også på 1970-tallet. Kina ville den gangen trolig ha vært enda langsommere med å informere og å iverksette tiltak.
Globaliseringen har tross alt ikke bare gjort verden mer avhengig av Kina, men også Kina mer avhengig av verden.
Fortsatt tyder alt på at det er fornuftig å produsere varer der det er billigst. Det har økt velstanden både i rike og fattige land.
Likevel bør ikke innvendingene stikkes under stol. Det er et problem at globaliseringen bidrar til å øke Kinas makt i verden. Dessuten viser pandemien at forsyningslinjer kan være sårbare.
Godt EU-utspill
Derfor er det grunn til å hilse utspillet fra Emmanuel Macron og Angela Merkel velkommen. Frankrikes president og Tysklands kansler vil etablere en gigantisk støttepakke for de delene av EU som er hardest rammet av koronakrisen.
De to tar også til orde for at EU med tanke på fremtidige pandemier skal sikre store lagre av medisiner og medisinsk utstyr samt etablere et samarbeid om blant annet vaksiner. De vil også gjøre EU mer selvhjulpen på andre områder.
Her kan man snakke om fornuftige regionale tilpasninger til globaliseringen. Hvis de blir vedtatt av EU, kan Norge gjøre klokt i å slutte seg til.