Leder

Aftenposten mener: Det er åpenbart fornuftig med veiprising

  • Dagens lederartikkel

Bomstasjoner i solnedgang. Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I en ny rapport skisserer Transportøkonomisk institutt (TØI) hvordan veiprising kan innføres i Norge.

Rapporten foreslår å fjerne bompenger, veibruksavgift og noen andre avgifter. I stedet skal hver trafikant betale pr. kjørte kilometer.

Prisen er basert på ulempene kjøringen påfører andre og varierer dermed etter drivstofftype og hvor og når kjøringen finner sted.

Selv om innføringen vil koste mye penger, er systemet utvilsomt bedre enn dagens lappeteppe av avgifter og bompenger. Som prinsipp er veiprising langt mer treffsikkert for å sikre en samfunnsøkonomisk riktig pris på bilkjøring.

Dessuten må endringer uansett gjøres, i takt med at elbilene utgjør en stadig større del av bilparken. Om dagens elbilrabatter blindt videreføres, vil bilkjøringen øke, fremkommeligheten bli dårligere og statens inntekter skrumpe inn.

Beklagelig nok har regjeringen utelukket å innføre veiprising denne perioden, takket være Frps motstand. Partiet frykter at veiprising vil bety at bilistene vil betale mer. Men det kommer helt an på hvordan systemet utformes.

TØI har levert en solid rapport som gir noen faglige forslag. Kort fortalt bør det bli billigere å kjøre bil på bygda og dyrere i byen, spesielt i rushtiden.

En tur fra Hønefoss til Lillehammer i dag koster 43 kroner i bompenger alene, mens TØIs anslåtte kilometerpris på 20 øre vil gi en pris på omtrent 30 kroner.

Motsatt er det for byene, der TØI foreslår en pris på 4–5 kroner pr. kilometer i rushtiden. Også elbilene skal betale betydelig mer enn i dag. Spesielt effekten av å bidra til køer gjør at elbilene i dag betaler altfor lite, ifølge rapporten.

Det er ikke vanskelig å forestille seg innvendingene mot en slik avgiftsomlegging. Fra et klimaperspektiv kan man innvende at det ikke er ønskelig å gjøre det billigere å kjøre bensinbil, ei heller på bygda. Og for dem som kjører bil i byene i rushtiden, vil prisøkningen merkes kraftig på lommeboken.

Men tanken om at bilavgifter skal være et fordelingspolitisk virkemiddel på individnivå, er et blindspor i samferdselspolitikken så vel som i fordelingspolitikken.

Alle avgifter er tyngst å bære for dem med svakest økonomi, samtidig som avgifter ofte er den mest rettferdige og effektive måten å redusere uønsket adferd på. Å utjevne sosiale forskjeller må gjøres på andre måter.

Den store prisforskjellen mellom by og bygd demonstrerer også hvor viktig det er at byene utvikler sine kollektivsystemer. Skal folk kjøre mindre bil, må alternativene være reelle.

Det er bra for miljøet, statskassen og byene.


Opprinnelig sto det i denne artikkelen at bompengekostnaden utgjorde 129 kroner på strekningen mellom Lillehammer og Hønefoss. Det er ikke korrekt.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Bompenger
  3. Samferdsel

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  5. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Fraværsgrensen i videregående skole må endres