Leder

Aftenposten mener: Det får en høy pris at Trump slipper riksrett

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Robert Mueller opptrådte så korrekt at det ble et problem. Foto: JIM BOURG / X90054

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I nesten to år gransket spesialetterforsker Robert Mueller Russlands innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016. Han så også på et eventuelt samarbeid med Donald Trumps kampanje samt sistnevntes forsøk på å tildekke det.

At det hadde foregått russisk innblanding ble tidlig dokumentert, også i form av tiltaler mot russere. Flere i kretsen mot Trump ble dessuten tiltalt for å ha løyet under ed og andre forhold.

Men om hovedspørsmålet, altså (bevisst) samarbeid mellom russerne og Trump-kampanjen, holdt Mueller og hans folk tett. Det kom heller ingen lekkasjer.

Muellers strategi her var helt etter boken, men har hatt en alvorlig ulempe. Den overlot til andre - fremfor alle president Trump - å skape rammene rapporten ville bli forstått innenfor.

Trump har nær sagt kontinuerlig prøvd å avspore etterforskningen, for eksempel da han sparket FBI-direktør James Comey. Han og folkene rundt ham har gjort mye for å prøve å undergrave Muellers troverdighet.

Barr villedet

Før rapporten i mars ble avgitt, hadde Trump og hans krets bidratt sterkt til å skape et inntrykk av at spørsmålet om «collusion» var det eneste interessante. Hvis Mueller ikke kunne bevise et (bevisst) samarbeide mellom Trump-kampanjen og russerne, hadde presidenten alt på det tørre.

Mueller-rapporten kunne da heller ikke bevise dette. Trumps justisminister William Barr sendte så ut et sammendrag som i praksis frikjente Trump også for «obstruction», altså «motarbeidelse av rettsvesenet». Ifølge Barr hadde Mueller kun drøftet spørsmålet.

Grunnlag for riksrett

Trump selv hevdet at Mueller hadde frifunnet ham totalt.

Da rapporten så ble offentliggjort, viste det seg at Mueller hadde funnet en rekke eksempler på «obstruction». Så mange at flere hundre tidligere føderale politi- og statsadvokater, med politisk tilhold i begge store partier, mente at Trump burde stilles for riksrett.

Onsdag snakket Mueller selv på en pressekonferanse. - Hvis vi hadde vært overbevist om at presidenten ikke har gjort noe kriminelt, hadde vi sagt det, sa han.

Svekket tillit

Han holdt seg igjen til det formelt korrekte, nemlig at det ikke er hans oppgave å tiltale Trump. Presidenten må, etter konstitusjonen, eventuelt tiltales av Kongressen.

Fortsatt tyder det meste på at demokratene ikke tør bruke sitt flertall i Representantenes hus til å sette prosessen i gang. Også dette er vanskelig å kritisere, for dommen må felles av det republikanske flertallet i Senatet. En «frikjent» Trump vil være vanskeligere å slå i neste års presidentvalg.

Prisen er at grunnlovens stilling og tilliten til institusjonene i USA svekkes ytterligere.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Etterforskning
  5. Russland