Leder

Pakkeforløp for psykisk helse er verdt å prøve

  • Aftenposten Redaksjon
afp000888844.jpg
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Statsminister Erna Solberg offentliggjorde mandag at Høyre og Regjeringen vil innføre såkalte pakkeforløp også innen psykisk helse.

Modellen er suksessen med standardiserte pasientforløp innenfor kreftområdet som nå er under innfasing i Norge.

Planene er fortsatt på et tidlig stadium. Reformen synes å kunne settes ut i livet tidligst i 2017.

Men ambisjonen er god. Å overføre metodikken fra kreftområdet til psykisk helse, slik Danmark allerede er i gang med, er vel verdt et forsøk.

Opptrappingsplan ga resultater

Psykiske lidelser og plager er et av våre største samfunnsproblemer.

Mellom en av tre og en av to vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av livetifølge Folkehelseinstituttet.

I underkant av 300.000 barn vokser opp med en eller to foreldre som har en psykisk lidelse eller ruslidelse.

Sykefravær som skyldes psykisk sykdom har økt. Og antall unge som uføretrygdes som følge av psykiske lidelser, har økt markant.

Frem til 2008 ble opptrappingsplanen for psykisk helse gjennomført for å bedre tilbudet til den sammensatte, og trolig voksende, pasientgruppen.

Det viktigste målet, som var fornuftig, var da å kanalisere mer ressurser til det psykiske helsetilbudet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Kvalitetsløft gjenstår

Planen ga resultater.

Kapasiteten økte. Det samme gjorde antall helsetjenesteårsverk i sektoren.

Men økt kapasitet og mer ressurser til tross: Mye tyder på at det gjenstår mye når det gjelder kvaliteten på mange av de tjenestene som tilbys psykisk syke.

Et hovedproblem er at tilbudet varierer uforsvarlig mye mellom institusjoner og regioner. Et annet at tjenestene ikke henger sammen. En evaluering utført av Rådet for psykisk helsekonkluderte med at sektoren kjennetegnes av "organisert diskontinuitet".

Derfor er det fornuftig med en reform som ikke har som mål å tilføre mer ressurser, men heller organisere arbeidet bedre. Det må til for å redusere variasjonen i tilbudet og skape klarere regler for hvordan tjenestene skal samarbeide bedre.

Fastlegene avgjørende

Solbergs reform har kommet for kort til at vi kan si om det er innenfor rekkevidde for Regjeringen å lykkes.

Et avgjørende, og krevende, spørsmål er fastlegenes rolle. Så mye som 90 prosent av all behandling av psykiske plager foregår hos fastlegene. De må med om reformen skal endre tilbudet til de fleste pasientene som trenger hjelp til å takle en psykisk lidelse. I den andre enden av skalaen vil svært syke pasienter, som ofte sliter med kroppslig helse, rus og psykisk sykdom samtidig, fortsatt trenge behandling som er skreddersydd den enkelte.

Pakkeforløpene for psykisk helse er derfor neppe en mirakelkur. Mye vil avhenge av hvor dyktige Regjeringen og helsemyndighetene er til å involvere fastlegene, fagfolkene og kommunene i prosessen som nå følger.

Men ambisjonen om å overføre de positive erfaringene med pakkeforløp fra kreftområdet til nye, viktige sykdomsområder som psykisk helse, er god.

Les også

  1. Aftenposten mener: Det bør bli lettere å skifte juridisk kjønn

  2. Hardere kamp mot antibiotikamisbruk

  3. Sykehusstrid til å gremmes av

  4. Velbegrunnet og overforsiktig fra Bent Høie

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Bent Høie
  3. Helse
  4. Erna Solberg
  5. Kommunevalg 2015