Leder

En tragedie for Asia

Fattig eller rik, hardt arbeidende eller ferierende, naturen gjør ingen forskjell når den slipper sine enorme krefter løs.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det fikk fattige fiskere i Bangladesh og velstående ferierende ved fasjonable feriesteder i Thailand merke i det kraftigste jordskjelvet på 40 år i havet utenfor den krigsherjede Aceh-provinsen i Indonesia. Jordskjelvet, som i tillegg lå høyt oppe i jordskorpen, utløste en flodbølge som feide med seg alt som kom i dens vei. Båter ble slengt rundt som nøtteskall på havet, hus falt sammen som om de var laget av fyrstikker. Mennesker løp for livet. Noen berget seg og sine, andre klarte ikke å unnslippe de voldsomme vannmassene.Som alltid i slike tragedier vil det ta tid å få full oversikt over både de menneskelige tragedier og de materielle ødeleggelser. Men allerede nå er det klart at skadene er omfattende. Tsunami kalles fenomenet med et japansk ord. En tsunami er en flodbølge som oppstår når det forekommer jordskjelv på havbunnen. Det gjør det hele tiden i det området der en av kontinentalplatene støter opp mot det asiatiske landmassivet. Som oftest merkes bølgene bare som små krusninger på overflaten, men som i gårsdagens skjelv, utløses utrolige krefter. Både japanerne og andre folk som lever i Sørøst-Asia har lært seg å leve med denne faren, men har ikke alltid truffet de forholdsregler som er nødvendige.Tsunamiene kommer så å si uten varsel, selv om følsomme instrumenter i seismografiske institutter raskt fanger opp sjokkbølgene. Slike naturfenomener er det lite menneskene kan stille opp mot. De viktigste forholdsregler er å legge bebyggelse på steder som flodbølgene ikke så lett når, og bygge hus og andre anlegg på en slik måte at de kan stå imot når bølgene skyller inn over land.Men det er lettere sagt enn gjort i land der fattigdom og underutvikling gjør at hus bygges så enkle og billige som mulig, og mennesker slår seg ned der det finnes mulighet til utkomme. Dette utkommet er det som oftest havet som gir. Havet er både inntektsgiver og hovedferdselsåre. Da gjør svært mange slik de tradisjonelt alltid har gjort — de bygger sine hus i strandkanten og utnytter det havet kan gi. Nok en gang ser vi det samme. Det er de fattigste som blir rammet hardest når ulykken er ute. Det er også de fattigste som vil har behov for størst hjelp i etterkant av denne ufattelige tragedien. Vi regner med at hele verden vil bistå de katastroferammede, men håper samtidig at det ikke bare blir med nødhjelp. Tsunamiene vil komme med jevne og ujevne mellomrom, slik er nå engang naturen. Kontinentalplatene er i kontinuerlig bevegelse, jordskjelvsonene ligger der de ligger. Det eneste vi kan gjøre, er å innrette oss etter dette fenomenet. Den rike del av verden, og da regner vi også med velstående nasjoner i Asia, må innrette en del av sin u-hjelp på å gjøre virkningene av naturkatastrofer så små som mulig.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Minst 384 døde i kraftig jordskjelv i Indonesia

  2. VERDEN

    Dødstallet stiger i Indonesia - frykter 600 menneskeliv har gått tapt

  3. VERDEN

    Indonesia forbereder seg på ny tsunami på grunn av vulkanutbrudd

  4. VERDEN

    Minst 373 omkom i tsunami – frykter ny dødelig bølge

  5. VERDEN

    FN: Ekstremt vær har kostet verden 19.000 milliarder kroner

  6. KRONIKK

    Bistand er ikke nok, næringslivet må med