Aftenposten mener: En varslet katastrofe

Konflikten med rohingyaene i Myanmar har tilspisset seg alvorlig.

FN snakker nå om et mulig folkemord. Nyhetsbyrået AFP rapporterer om drap og grove overgrep mot den muslimske minoriteten, begått av hæren.

Rapportene kommer fra rohingyaer som har greid å flykte til Bangladesh. Utenlandske medier og observatører slipper ikke til i Rakhine-provinsen på vestkysten av Myanmar, der rohingyaene holder til.

Konflikten er en lenge varslet katastrofe. Allerede i 2012 brøt det ut kamper mellom den buddhistiske majoriteten og de muslimske rohingyaene etter at en buddhistisk kvinne skal ha blitt voldtatt og drept av en rohingya.

I årene som fulgte, har over 100.000 rohingyaer forsøkt å flykte med båt fra Myanmar. Problemet er at de ikke har hatt noe sted å reise.

Malaysia har gitt marinen ordre om å bortvise flyktningbåtene, Thailand har slått ned på menneskesmuglere som har prøvd å frakte rohingyaer, Indonesia har advart om at de ville kaste ut rohingyaene som kom, og Bangladesh har for lengst begynt å sende tilbake rohingyaer som kommer til landet. De som får bli, bor i flyktningleirer under forferdelige forhold.

Hører ingen steder hjemme

Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene kom til landet fra India og Bangladesh under det britiske kolonistyret. Rohingyaene selv hevder de har etnisk tilhørighet i Rakhine, nedstammet fra arabiske kjøpmenn som kom dit for over 1000 år siden.

Myndighetene i Myanmar anerkjenner ikke rohingyaer som en egen folkegruppe, de nektet ved forrige folketelling å telle dem dersom de ikke kalte seg bengalere. Bengalere er siden 1982 blitt regnet som utlendinger i Myanmar og har ingen rettigheter.

Ettersom rohingyaer i Myanmar regnes som bengalere, den suverent største folkegruppen i Bangladesh, skulle man tro de ville kunne flytte dit. Men det kan de ikke. Bangladesh vedtok i 1982 at rohingyaer ikke hørte til i landet. Folkegruppen har derfor vært statsløs siden året loven ble vedtatt.

Aung San Suu Kyis stillhet

Rohingya-folket har vært forfulgt og utsatt for overgrep i Myanmar i en årrekke. Allerede i fjor høst rapporterte en FN-observatør til BBC at Myanmar ønsket etnisk rensing av folkeslaget.

At Aung San Suu Kyi ventet helt til i forrige uke med å uttale seg om rohingyaene, og selv da unnlot å fordømme overgrepene, skaper internasjonal vantro. Det er uverdig av en fredsprisvinner og statsleder.