Leder

Aftenposten mener: Ja til mer kunnskap om skolen

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Utvalgsleder Camilla Stoltenberg avleverte Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen til kunnskapsminister Jan Tore Sanner denne uken.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Stoltenbergutvalget leverte mandag rapporten om kjønnsforskjeller i skolen. Mange av tiltakene er verdt å diskutere og ta stilling til, som forslaget om fleksibel skolestart.

Utvalget trekker selv frem det som kanskje er den viktigste forutsetningen for å komme noen vei i arbeidet med å jevne ut blant annet kjønnsforskjeller: Etablering av et kunnskapssystem for barnehager og skoler. Systemet skal sikre at effekten av tiltak følges opp ved hjelp av såkalte forløpsdata. Hver enkelt elev følges opp over tid med tanke på å måle læring og utvikling på bestemte tidspunkt i læringsløpet.

Det kan fremstå som en skrekkvisjon for alle som misliker kartleggingsprøver og som frykter for personvernet til enkeltelever. Den uroen må med i vurderingen av utformingen av systemet. For at systemet trengs, er det liten tvil om.

Stoltenbergutvalget beskriver en mangel på kunnskap om kjønnsforskjeller og effekten av ulike tiltak i skole og barnehage. Mangel på data som kan anvendes i forskning, svekker kvaliteten i diskusjonene. Dataene er nødvendige for å ha en faktaorientert diskusjon om hvordan pedagogikk og opplæring kan legges opp til det beste for alle typer elever, med ulike modningsnivå og bakgrunn.

Det vil bli en debatt om hvorvidt personvernhensyn skal trumfe muligheten for å oppheve anonymiteten i slike undersøkelser. Det sier seg selv at dette er data som må behandles varsomt og med sterke barrierer mot tilgang. Men nødvendigheten av å forstå mer av hvordan utdanningsløpet kan tilpasses den enkelte, slik at flest mulig ender opp med mestring og fremgang, må veie tungt.

Utvalget beskriver et tungvint system for datainnhenting og foreslår å gjøre innsamlingen til en statlig oppgave under SSB. Det kan godt hende det er riktig. Men det interessante er etterlysningen av muligheten for å koble data fra ulike områder i livsløpet for å kunne si mer om sammenhenger og årsaksforhold. Det kan være et tiltak i arbeidet med å tilby barn og unge en mer tilpasset oppfølging uavhengig av hvor i livet det butter imot.

Et nasjonalt senter for kunnskapsformidling om utdanningsforskning bør også vurderes. Det er stort behov for utveksling av erfaring og innsikt i effekten av tiltak.

Alle endringer i skolen må være kunnskapsbasert. Området trenger ingen dogmatisk tilnærming. Selv om kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) avviste forslaget om heldagsskole straks rapporten var avlevert, bør også regjeringen signalisere at den er åpen for at ny kunnskap og innsikt kan endre politikk.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Camilla Stoltenberg
  3. Skolepolitikk
  4. Jan Tore Sanner