Leder

Aftenposten mener: Staten bør respektere kirkeasylet

  • Dagens lederartikkel

Fra gammelt av har kirker tillatt at forfulgte søker asyl der. Det er ingen god løsning i praksis, men statlig maktbruk er heller ingen god løsning. Her et foto av Uranienborg kirke i Oslo. Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Ingen vil mene at kirkeasylet er en god ordning. Egentlig er det ikke en ordning engang. Selv om det er urgammel og godt begrunnet skikk for kirker å ta imot mennesker på flukt, er slike asyl “ikke en kirkelig ordning eller institusjon som Den norske kirke har regler eller retningslinjer for”, som det heter i en uttalelse fra Mellomkirkelig råd i 2015.

For kirkene er det en belastning når for eksempel en flyktningfamilie kommer.

Noen ganger får asylantene menighetens sympati. Da lar det praktiske seg løse. Like fullt sitter man gjerne med vissheten om at kirkeasylet er tilfeldig, og urettferdig for flyktninger som i stedet aksepterer utvisningsvedtaket.

Gir sjelden bedre løsning

For staten er kirkeasylet fremfor alt nettopp et knep noen bruker for å unndra seg lovlige vedtak.

Også for dem som søker seg inn i en kirke, er dette åpenbart en dårlig løsning. Å sitte der er intet liv i lengden, særlig ikke når man har barn med. De vet at aksjonen ikke kan vare særlig lenge, og at sjansen er liten for at den fører til en bedre løsning.

Temaet er igjen blitt aktualisert av politiets aksjon for å hente ut en afghansk familie som hadde søkt asyl hos en frikirkelig menighet på Fitjar. Politiet knuste ruter tidlig fredag morgen, brøt seg inn og hentet småbarnsfamilien.

Les også

Hordaland: Politiet pågrep afghansk familie som påberopte seg kirkeasyl

Underlig påstand fra politiet

De fem hadde vært i bygningen siden i fjor vår og ventet på en ankesak som kommer opp i lagmannsretten i juni neste år. Nå blir de i stedet fløyet til Kabul.

En talsmann for Sør-Vest politidistrikt hevder at den aktuelle bygningen ikke er en kirke eller et bedehus, men et bolighus tilhørende menigheten.

Politiets påstand fremstår som underlig når man ser foto av huset. På et stort skilt på husveggen står det “Betania”. Menigheten sier at huset er blitt vigslet, og aldri avvigslet. Det brukes til religiøse møter ukentlig, selv om menigheten nå har de fleste samlinger i et større hus.

Les også

Reagerer på pågripelse av afghansk familie: – Kan ikke rettferdiggjøres

Velbegrunnet toleranse

I Justisdepartementets retningslinjer står det at politiet “som hovedregel” ikke skal gå inn i kirker og bedehus for å hente utlendinger som skal sendes ut. Det samme gjelder “i utgangspunktet” også for trosretninger utenfor Den norske kirke.

Denne pragmatiske toleransen er ikke tilfeldig. Et kirkeasyl er ingen alternativ rettsorden, men det er gode kulturelle og historiske grunner for å vise kirkerommet en viss respekt.

Samfunnet er fullt av dilemmaer. Ikke alle kan – eller bør – avskaffes. I noen tilfeller er det bedre å akseptere en vanskelig situasjon enn å la ordensmakten trampe inn og bruke makt.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Sør-Vest politidistrikt
  4. Asyl
  5. Fitjar

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian