Leder

Aftenposten mener: Lærernormen er meningsløs

  • Dagens lederartikkel

KrF fikk de tre andre partiene med på innføre lærernorm på skolenivå som en del av budsjettforliket. Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er bred politisk enighet om at det er fornuftig å bruke de største ressursene på de første årene i skolen. Enigheten har kommet i takt med erkjennelsen av at svikt i de første skoleårene forplanter seg ut i skoleløpet og skaper store problemer for den enkelte senere. «Tidlig innsats» er blitt målet. Midlene for å nå målet er det politisk uenighet om. Nå har KrF fått Regjeringen med på å definere tidlig innsats som lærernorm i grunnskolen. Det er synd.

  • Norges fem største kommuner sluker nesten halvparten av potten til lærernorm.

Det er forståelig at Utdanningsforbundet jobber for flere kolleger. Når en norm etableres det ene året, må det følge betydelige budsjettmidler de neste årene. For en norm utløser ikke bare nye stillinger. Den utløser også en markant økning i satsingen på utdannelse og videreutdannelse for å sikre at lærerne er kvalifisert. Slik får utdannelse en større andel av budsjettkaken.

Politikerne må ta flere hensyn. De skal sikre at budsjettkronene fordeles noenlunde treffsikkert på mange områder, og de skal innstille seg på magrere budsjettider. Da må oppgaven være å jobbe for de mest treffsikre virkemidlene. SV og KrF er de eneste partiene som tror at målet nås med lærernorm på skolenivå. «Tror» er et nøkkelord her. Forskningen klarer ikke å vise en entydig sammenheng mellom lærertetthet og kvalitet i skolen. Dermed blir dette et eksperiment, som for så vidt kunne vært artig å undersøke. Problemet er at akkurat dette eksperimentet kan virke negativt på skolens evne til å løse hovedoppgavene.

Normen gjør at det skal utlyses en rekke lærerstillinger de neste årene. Hvis det var slik at det sto en lang kø av kvalifiserte lærere og ventet på jobb, kunne dette kanskje fungert – på kommunenivå. Det gjør det ikke. Lærermangel gjør at en norm vil føre til at andelen ukvalifiserte lærere øker. Så vil noen mene at det er bedre med ukvalifiserte enn ingen lærere. Men fører dette til at kvalifiserte lærere nå søker seg til de nye stillingene i større kommuner, blir det enda vanskeligere for små distriktskommuner å få tak i kvalifiserte lærere.

Alle typer bemanningsnormer griper dypt inn i det kommunale selvstyret. Begrunnelsen for selvstyret er at de som sitter tettest på, kjenner problemene best. Nå skal Stortinget avgjøre hvordan kommunene skal fordele ressurser mellom skolene, uten å vite hvilke utfordringer den enkelte kommune har på enkeltskoler. I verste fall svekkes skolenes evne til å virke utjevnende.

Dette tiltaket må overvåkes nøye. Får det de negative konsekvensene som de mest skeptiske av oss frykter, må det av hensyn til elevene reverseres raskt.

Nyttige lenker:

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Skole og utdanning
  4. Statsbudsjettet
  5. Kristelig Folkeparti (KrF)
  6. Regjeringen

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  5. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Fraværsgrensen i videregående skole må endres