Symbolpolitikk mot terror og hat
Alle gode og virkningsfulle virkemidler bør tas i bruk i kampen mot ekstremisme og terror. Tap av statsborgerskap er neppe blant disse.
Regjeringen vil utrede en lovendring som gjør det mulig å frata en borger norsk statsborgerskap når vedkommende "opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser eller frivillig har tjenestegjort i en fremmed militær tjeneste".
Ifølge statsråd Solveig Horne (Frp), som har ansvar for saker som angår statsborgerlige rettigheter, er dette et sterkt signal til mennesker som ønsker å delta i terrorvirksomhet og krigføring.
Hun viser til utviklingen der nordmenn reiser til land som Syria for å delta i krigen der, og sier at Regjeringen vil "snu hver eneste stein for å finne nødvendige tiltak som vil virke mot radikalisering og ekstremisme".
Det er positivt at Regjeringen forsøker å tenke nytt for å stoppe den økende tendens til radikalisering og voldsforherligelse blant en marginal del av den norske, muslimske befolkningen.
Så sent som i juni fremla den en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det var et edruelig dokument, som la vekt på forebygging gjennom tiltak fra et bredt antall relevante instanser – fra PST til barnevern og fritidsklubber. Tap av pass og statsborgerskap var ikke nevnt.
Det tyder derfor på lite helhetlig tenkning og mangel på samordning når forslaget om tap av statsborgerskap kommer nå – kort tid etter forslaget til handlingsplan.
Mer interessant er det imidlertid om dette er et godt, realistisk og effektivt forslag. Lite tyder på det. Mest av alt ser det ut som et populistisk slag i luften, initiert av et resolusjonsforslag fra Oslo Fremskrittsparti vedtatt på vårens landsmøte
Forslaget om å frata Syria-krigere norske statsborgerskap ser mest ut som et populistisk slag i luften.
Situasjonen er nemlig den at Norge er bundet av internasjonale konvensjoner som gjør at vi ikke kan frata personer statsborgerskapet dersom det resulterer i at de blir statsløse. Og vi er enig med jusprofessor Mads Andenæs i at det ikke er noen grunn for den norske regjering til å bevege seg i folkerettens ytterkant.
En norsk borger kan bare fratas sitt norske statsborgerskap dersom hun eller han også er borger av et annet land. Dobbelt statsborgerskap er sjeldent i Norge, fordi en innvandrer som ønsker å bli norsk borger, først må frasi seg sitt utenlandske statsborgerskap.
Dermed synes det som om en regel om tap av statsborgerskap bare kan ramme dem som er norske borgere, og har fått et annet lands statsborgerskap i tillegg. Dette vil gjelde svært få, og regelen blir dermed knapt mer enn symbolpolitikk, i beste fall egnet til å gi Regjeringen et skinn av handlekraft i kampen mot religiøst motivert vold.
Det som er mer betenkelig, er at forslaget i verste fall kan virke mot sin hensikt og motivere til terror og økt hat mot det norske samfunn, slik leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap), antyder.
Regjeringen vil gjøre klokt i å arbeide videre med utgangspunkt i det brede engasjementet vi nå ser mot ekstremisme og terror.
Vi har allerede et norsk lovverk som gjør det straffbart å planlegge terror og delta i terrororganisasjoner. Regjeringen bør gi politiet ressurser til å følge opp dette, samtidig som det satses bredt på forebygging blant unge i risikosonen. Her må også muslimers egne organisasjoner trekkes inn og ansvarliggjøres. Gårsdagens demonstrasjon viste bred interesse for å motarbeide radikalisering og terror. Regjeringen vil gjøre klokt i å arbeide videre med utgangspunkt i det engasjementet vi nå ser.
