Aftenposten mener: Norge trenger de flernasjonale selskapene
Flernasjonale selskaper er viktige bidragsytere i Norge. De bidrar med arbeidsplasser, produkter og skatter og avgifter. Det er like vesentlig at norske selskaper har muligheten for å vokse internasjonalt som at internasjonale selskaper finner en plass i Norge.
Det kan være lett å glemme dette i perioder med sterkt fokus på skatteunndragelse, skatteparadiser og skatteplanlegging i stor skala. Men skattedirektør Hans Christian Holte har selvsagt helt rett når han slår fast at de internasjonale selskapene er betydelige skattytere til Norge.
Oppmerksomheten er likevel ikke alltid positiv. Det skyldes forsøkene på å føre overskudd og skattegrunnlag ut av landet for å utnytte internasjonale og nasjonale skatteregler til å krympe skatten. Det er ikke unaturlig at selskapene forsøker å gjøre sin samlede skatt minst mulig. Men legitimiteten i land som Norge fordrer at selskapene ikke drar det så langt at de kan mistenkes for manipulering eller gråsoneaktivitet.
Mye av arbeidet med å sikre at skatteinntektene går dit de skal, må skje internasjonalt. OECD er en nøkkelarena, og her må internasjonale skatteregimer utvikles. Norge deltar alltid i dette arbeidet.
Men noe må også gjøres hjemme. Nå viser forskning fra Norges Handelshøyskole at regelendringer i 2008 kan ha sikret Norge 7–8 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter. Regelendringer og tøffere rapporteringskrav som kom da Kristin Halvorsen (SV) var finansminister, skal være den viktigste forklaringen på denne inntektsøkningen.
Dette viser at en politisk vilje til å tette smutthull i skattesystemet, er viktig. Når summene er så store, vil selv små innskjerpelser få stor effekt i kroner og øre. Det tjener også SV til ære at partiet, som liker både å bruke skattepenger og å argumentere for økt skattenivå, brukte sin tid i posisjon til å drive frem slike endringer.
Disse endringene er viktige, også fordi de utjevner konkurranseforholdet mellom nasjonale og internasjonale selskaper.
Den viktigste påminnelsen er likevel at Norge er et lite land i verden, og at norsk næringsliv er vevd tett sammen med internasjonalt næringsliv. Det betyr at Norge må delta på alle arenaer der internasjonalt samarbeid, handel og skatteregimer diskuteres. I et slikt perspektiv blir for eksempel tanken om å skrote EØS-avtalen nesten absurd.
