Leder

Aftenposten mener: Vennlig, men viktig press fra Stoltenberg på Solberg

  • Dagens lederartikkel

Det er få tegn til uenighet mellom NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Norges statsminister Erna Solberg. Men to prosent til forsvar er mye. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

De celebre gjestene kommer tett nå. Hertugparet Kate og William var knapt reist før Oslo-mannen Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, kom på offisielt besøk til Oslo.

Så sto der side om side, Erna Solberg og Jens Stoltenberg, på pressekonferanse i statsministerboligen der Solberg bor og Stoltenberg sa at han fortsatt føler seg hjemme. Solberg gratulerte Stoltenberg med at NATO har forlenget hans periode som generalsekretær med to år. Hun karakteriserte det som en sterk tilbakemelding til en dyktig og samlende leder i en krevende verden.

Stoltenberg kvitterte galant med å gratulere Solberg med valgseieren, regjeringsutvidelsen og hennes engasjerte lederskap i et viktig land for NATO.

Ikke redde for Trump

Begge har de hatt sine møter med USAs president Donald Trump – tilsynelatende uten å la seg bekymre. Trump tok eksplisitt avstand fra sine tidligere bemerkninger om at NATO var «overflødig» da han var i Brussel i april. Og i januar kom Erna Solberg i løftet stemning ut fra sitt møte med «en normal mann med sans for humor» i Det hvite hus, attpåtil en mann som roste Norges kjøp av kampfly og det nære samarbeidet mellom landene.

Heller ikke i handling har Trump gjort noe for å svekke USAs militære nærvær i Europa. Han har tvert imot bygget det opp, og det på en måte som noen mener utfordrer norsk basepolitikk. 300 amerikanerne driver «rotasjonsbasert trening» i Trøndelag, men en fast base representerer de altså ikke.

Verden farligere, NATO sterkere

Stoltenbergs sentrale budskap er at verden er blitt farligere – men NATO sterkere. Etter mange år med nedgang har forsvarsutgiftene i Europa og Canada økt siden 2015.

Det er grunnleggende bra at NATO retter mer av sin oppmerksomhet mot Europa, bra at regjeringene blir mer bevisste på trusselbildet, og bra at satsingen på forsvar øker.

«Men det er bare en begynnelse», sier generalsekretæren. I 2014 ble NATO-landene enige om å jobbe for å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar innen 2024. Målet oppleves som urealistisk i en god del land, men Stoltenberg gledet seg over at landene som grenser til Russland har nådd eller er i ferd med å nå målet – alle med unntak av Norge.

Vrient å vokse i prosent

Hos oss ligger tallet rundt 1,5 prosent, høyere enn hos mange andre. Statsminister Solberg skrøt av Regjeringens satsing på forsvar, men tilføyde at to prosent blir vanskelig å nå fordi nasjonalproduktet vokser så fort. Til dét sa sosialøkonom Stoltenberg at det før var vanligere å skylde på lav vekst enn på høy vekst når forsvarsbevilgningene ble for små.

Etter møtet med Stoltenberg skulle Solberg på trøndelagstur til Namdal bilopphuggeri, med DDE-musikeren Bjarne Brøndbo som guide. Slikt gjør regjeringssjefer bare når den sikkerhetspolitiske situasjon føles å være under noenlunde kontroll.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Utilgivelig av Hurtigruten

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Frihet under ansvar virker fremmed

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Fremgang i Jemen gir et visst håp

  4. LEDER

    Aftenposten mener: En kald krig med Kina må unngås

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Pandemien er ingen landskamp

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Ting som er lov, kan være dumt