Aftenposten mener: 22. juli-minnesmerkene skal ikke utformes av byråkrater
Arbeidet med minnesmerkene etter 22. juli har vært svært tungt og er blitt tyngre for hver omdreining i saken.
Fem måneder etter terroren besluttet Stoltenberg II-regjeringen å opprette tre nasjonale minnesteder. Ett ved Utøya i Hole kommune og to i Oslo, ett midlertidig og ett permanent. I 2013 ble det kjent at valget hadde falt på Sørbråten i Hole og Regjeringskvartalet i Oslo. Året etter ble den svenske kunstneren Jonas Dahlbergs utkast valgt, en kontrakt ble skrevet – uten angrefrist – og så gikk mye galt.
Her er minnestedet i Regjeringskvartalet ingen skulle få se
ETTER ÅR MED KONFLIKTER med naboene i Hole, som opplevde at de ikke var blitt hørt i saken, ble Dahlbergs verk Memory Wound på Sørbråten skrotet. I forrige uke valgte Regjeringen Utøyakaia som plassering i stedet. Det så ut til å være en fornuftig løsning, ettersom både AUF og i alle fall en del av naboene kunne enes om det. Men så klarer kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner det kunststykket – for å bruke det uttrykket – å skape ny usikkerhet og nye konflikter. Først ved å skrote Dahlbergs minnesmerker i også Regjeringskvartalet, så ved å overføre ansvaret for å utforme minnestedet ved Utøya fra KORO (Kunst i offentlige rom) til Statsbygg og slå fast at det ikke skal utlyses en ny konkurranse. Det er oppsiktsvekkende av flere grunner.
For det første har Sanner ingen god grunn til å skrote Dahlbergs minnesmerker i Regjeringskvartalet. Riktignok var Dahlbergs opprinnelige plan å lage dem av de overflødige steinmassene fra Sørbråten, men Dahlberg har vært tydelig på at dette ikke er en forutsetning.
– Vi jobber ikke med minnested i regjeringskvartalet
MED AVGJØRELSEN MER ENN ANTYDER Sanner at kunsten ikke skal spille noen vesentlig rolle i det videre arbeidet med minnestedene. I pressemeldingen slo han til og med fast at det kommende minnestedet ved Utøyakaia skal fremstå som «lavmælt og verdig». Det kan tolkes som at Sanner har andre ideer om hva som skaper et godt rom for refleksjon enn kunstneren bak vinnerutkastet.
Skal man først snakke om kulturens nytteverdi, kommer man ikke utenom kunstens evne til å skape rom for refleksjon. Noen, blant dem sosiologiprofessor Dag Østerberg, mener sogar at kulturen overtok den rollen fra Kirken da religionens rolle ble svekket under opplysningstiden.
Når de nasjonale minnestedene for 22. juli skal utformes, er det en oppgave som er for viktig til å overlate til politikere og byråkrater.
