Nødvendig å si sannheten om FN
DET KRITISKE NOTATET fra ambassadør Mona Juul om FNs generalsekretær Ban Ki-moon, som Aftenposten offentliggjorde i forrige uke, har satt utenriksminister Jonas Gahr Støres diplomatiske balanseevne på en hard prøve. Utfordringene blir ikke mindre når Ban til helgen er ventet på besøk i Norge.
Vurderingene i notatet har vakt internasjonal oppmerksomhet fordi de kommer fra en profesjonell diplomat. Interessen blir ikke mindre av at språkbruken er «udiplomatisk», i betydningen åpenhjertig og direkte.
Støre har reagert med å understreke at dokumentet ikke var ment for offentliggjøring og har beklaget at det lekket ut. Vi kan naturlig nok ikke slutte oss til den beklagelsen, men forstår at utenriksministeren sier det han må si.
DET SENTRALE er etter vår mening ikke selve lekkasjen, men innholdet i det som er blitt kjent. Det må påpekes at ambassadør Juuls synspunkter er helt i samsvar med kritiske analyser i ledende internasjonale medier de siste månedene. Ingen har hevdet at notatet inneholder alvorlige feil og overdrivelser. Utenriksministeren har da også voktet seg vel for å antyde noe slikt i sine offentlige kommentarer.
Innvendingene mot FNs generalsekretær dreier seg delvis om hans sviktende politiske skjønn, delvis om forhold av mer personlig karakter. Til den første kategorien hører for eksempel hans ydmykende besøk i Burma i begynnelsen av juli, der militærjuntaen nektet ham å møte den fengslede opposisjonslederen Aung San Suu Kyi. Ban insisterte på å gjennomføre denne reisen, selv om han ble advart fra flere hold. I andre kontroversielle spørsmål er Ban blitt kritisert for det stikk motsatte – at han unnlater å gjøre noe, til tross for sterke oppfordringer.
En ømtålig del av kritikken går på hans personlige egenskaper og skikkethet for stillingen. Notatet forteller om stadige raseriutbrudd og en tendens til å foretrekke anonyme medarbeidere som ikke overskygger sjefen.
VILJEN TIL ENDRINGER har hittil vært beskjeden hos Ban, som allerede er halvveis i sin femårsperiode som FNs øverste leder. Hvis han ikke meget snart viser tegn til å vokse med oppgaven, bør Norge engasjere seg for å hindre at han blir gjenvalgt.
Skiftende norske regjeringer har satset på FN som et uunnværlig utenrikspolitisk arbeidsredskap. For et lite land som Norge er det uholdbart at FN taper terreng som følge av svak ledelse. Dette budskapet må formidles klart og tydelig til generalsekretæren.
Det ligger an til krevende samtaler når Ban Ki-moon kommer til Norge.
