Aftenposten mener: Fiasko for Netanyahu

Israel slår hardt til mot Gaza. Bildet er fra 12. mai.

Palestinernes sak lot seg ikke feie under teppet.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den nye krigen i Midtøsten er overfladisk sett en gevinst for Israels statsminister. Etter Hamas’ rakettregn kan Benjamin Netanyahu igjen spille rollen som nasjonens redningsmann og slå hardt tilbake i Gaza.

Han gjør det med vanlig israelsk overreaksjon. Hardt skal møtes enda hardere. Et titall israelere har mistet livet. Godt over 200 palestinere har så langt gjort det.

Etter siste valg i Israel var opposisjonspartier dessuten i ferd med å ta fra Netanyahu statsministerjobben. Nå er det mer sannsynlig at han fortsetter.

Likevel gleder Netanyahu seg neppe. Utviklingen ødelegger etter alt å dømme hans sjanse til et godt ettermæle.

Kommentator Gideon Rachman påpeker i Financial Times at Netanyahus strategi var å kvele palestinernes sak ved å få araberstatene til å miste interessen.

Les også

Gazas eneste korona-lab slått ut av israelsk angrep

Palestinerne skulle isoleres

Egypt og Jordan har lenge hatt diplomatiske forbindelser til Israel. De siste årene har også Bahrain, De forente arabiske emirater, Marokko og Sudan normalisert forholdet. Saudi-Arabia kunne bli neste land til å innse at det var mer å tjene på et godt forhold til Israel enn til palestinerne.

Målet var å isolere palestinerne i den grad at de til slutt ville godta løsninger helt på Israels premisser. I beste fall – for Israels hauker – kunne palestinernes sak ende opp like glemt som Tibet-konflikten.

Nå kommer igjen et skred av fordømmelser mot Israel. Nye diplomatiske gjennombrudd virker urealistiske. Splittede palestinere kan samle seg. Farligst for Netanyahu er voldsbølgen mellom jøder og israelske arabere i selve Israel.

Les også

Biden ønsker våpenhvile mellom Israel og Hamas

USA har et stort ansvar

Grunnproblemet forblir Israels ulovlige okkupasjon av palestinsk land i 1967. Dessuten har Israel i årene etter spist mer og mer land. Israelerne får ikke fred før de bidrar til en løsning som også imøtekommer palestinernes behov.

Donald Trumps valg var å oppmuntre Israel til å følge et blindspor. Joe Biden kommer ikke unna sitt ansvar. Han må forholde seg aktivt til Midtøsten-konflikten. Foreløpig har Biden vært mest opptatt av ikke å støte fra seg israelvennlige velgere i USA, men han er under press fra eget parti.

Partene sitter med nøkkelen, men Israels makthavere har et særlig ansvar. Det har også USA, Israels viktigste allierte. Før USA tar dette ansvaret, blir det ingen løsning.