Leder

Aftenposten mener: Kampen mot utenforskap aller viktigst

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Flere unge med fagbrev og høyere arbeidsdeltagelse blant innvandrere. Det er viktigst for å unngå et nytt Forskjells-Norge.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Nav-direktør Sigrun Vågeng må erkjenne at Norges problemer også blir Navs utfordringer i årene frem mot 2030.

Nav får stadig flere brukere og må håndtere et arbeidsliv i raskere omstilling enn vi har sett hittil.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i Navs såkalte omverdensanalyse som tar for seg utviklingstrekk frem mot 2030.

Nav peker på at noen grupper er særlig sårbare: En stadig økende innvandrerbefolkning, unge som dropper ut av skolen og flere med psykiske lidelser, særlig blant unge.

Jo flere av disse som kommer seg ut i jobb i stedet for å motta støndad, desto bedre både for dem selv og samfunnet, fremgår det av Navs analyse.

Gir retning

Andre undersøkelser har pekt på det samme. Men enda tydeligere enn tidligere underbygger Nav en konklusjon om at kampen mot ulike former for utenforskap må prioriteres høyt i årene fremover.

Derfor er rapporten viktig og nyttig. Den gir retning for nødvendige tiltak.

  • Les vår nyhetssak om Nav-rapporten her

Unge uten utdanning og innvandrere med lite skolegang og svake norskkunnskaper møtes i kampen om stadig færre jobber som krever liten kompetanse.

Tilsammen kan disse gruppene danne en fremtidig, permanent underklasse. En slik utvikling vil true Norges posisjon som et av de landene i verden med minst forskjeller.

Yrkesdeltagelsen blant innvandrere må øke. Et mer arbeidrettet og individuelt tilpasset introduksjonsprogram, slik Nav også har foreslått, er riktig vei å gå. Innvandrere må behandles som enkeltpersoner med ulike forutsetninger.

Mer praktiske yrkesfag

Frafallet i videregående skole, særlig på yrkesfag, er en annen achilleshæl. Skiftende regjeringer har i ti år snakket om tidlig innsats for å få frafallet ned. Resultatene har uteblitt.

Nå må handling følge ord. Ekstra tiltak må settes inn så tidlig i skoleløpet som overhodet mulig for elever som sliter.

Samtidig må yrkesfagprogrammene i videregående bli mer praktisk rettet for at elevene skal få de ferdighetene bedriftene faktisk trenger. For å få dette til trengs konkrete innspill fra arbeidslivet selv.

Omstillinger i Nav

Nav må ta inn over seg at Norges problemer samtidig blir Navs utfordringer. Etaten får flere brukere frem mot 2030 også fordi befolkningsveksten fortsatt vil være sterk.

Det er ikke lystige utsikter for en organisasjon som har slitt tungt. Noen av landets fremste velferdsforskere har påpekt at Nav ikke har lykkes med å få flere i jobb og færre på trygd etter at Nav-reformen ble iverksatt for ti år siden.

Mange brukere har opplevd at ansatte med størst fagkompetanse er blitt mindre tilgjengelige. Beslutninger er skjøvet oppover i systemet. Skal Nav greie oppgavene, må kravene om kontinuerlig omstilling også rettes mot etaten selv.

Ingen vei tilbake for Nav.

Les også

  1. Led denne saken om ansatte i Nav:

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Trygd
  3. Skole og utdanning