Leder

Aftenposten mener: Nobelkomiteen vil vinne på fri debatt

  • Aftenposten Redaksjon

afp000784760-ZmVb2MeP2p.jpg Foto: Grøtt, Vegard Wivestad

Det er ingen tvil om at Lundestad pekte på problemer som er mer enn viktige nok til å fortjene seriøs oppmerksomhet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

DET ER KLOKT å gjennomføre reformer i gode tider. Dessverre er det også vanskelig. Derfor må ønskelige endringer ofte vente til krisetegn begynner å vise seg. Da kan det være for sent.

Denne lærdommen har også gyldighet for Nobelkomiteen, som nettopp har lagt bak seg en av de mest vellykkede uker i fredsprisens historie. Årets karismatiske prisvinnere, Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, har på en sjelden måte evnet å engasjere både i Norge og utlandet. Man må tilbake til 1993 og tildelingen til Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk for å finne noe lignende.

SUKSESSEN viser at Nobels fredspris står sterkt, men det må ikke bli et påskudd for å vike unna debatten som Geir Lundestad, mangeårig direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen, forsøkte å trekke i gang i et intervju med Aftenposten lørdag for en uke siden.

Med basis i en unik erfaring fra 25 pristildelinger pekte Lundestad på behovet for at medlemmene har best mulig kvalifikasjoner og at det ikke hersker tvil om deres uavhengighet av norske myndigheter. Begge deler er avgjørende for å sikre fredsprisen en fremtid som verdens kanskje mest ettertraktede utmerkelse.

IKKE UVENTET ble Lundestads tanker først møtt med en debatt om debatten. Var ikke tidspunktet upassende? Var ikke utspillet taktløst og selvsentrert? Ja, var det ikke egentlig et dårlig skjult personangrep på komiteens leder, Thorbjørn Jagland? Denne formen for argumentasjon bør nå være tilbakelagt. Det er ingen tvil om at Lundestad pekte på problemer som er mer enn viktige nok til å fortjene seriøs oppmerksomhet.

DET ENKLESTE er å innfri Lundestads krav om at komitémedlemmene må kunne engelsk. Den siste generasjonen uten engelskkunnskaper er nå 70 år eller eldre.

Det også selvsagt at medlemmene må ha interesse for – og innsikt i – internasjonale spørsmål. Flere stemmer fra det akademiske miljø bør slippe til, men ekspertise på et avgrenset felt må også heretter balanseres mot bred vurderingsevne.

MEST KONTROVERSIELT er forslaget om at tidligere stats— og utenriksministre ikke bør sitte i Nobelkomiteen. Det ville være en videreføring av tidligere vedtak om at sittende statsråder og stortingsrepresentanter ikke kan velges inn.

Kinas reaksjon på tildelingen av fredsprisen til regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010 illustrerer svært tydelig at uavhengigheten av det offisielle Norge kan være vanskelig å forstå når tidligere sentrale politiske aktører har plass i Nobelkomiteen.

SPØRSMÅLET om uavhengighet har likevel ikke noe entydig svar. Det er slett ikke gitt at tidligere toppverv i norsk politikk innebærer så varige bindinger at Nobelkomiteen for all fremtid bør avstå fra disse menneskenes kompetanse og erfaring.

I alle fall bør vurderingen av uavhengighet være videre enn dette. Helt konkret: Er det for eksempel mer problematisk at Thorbjørn Jagland var statsminister midt på 1990-tallet enn at han i dag på samme tid er leder av Nobelkomiteen og generalsekretær i Europarådet?

Slike og lignende spørsmål kan nå diskuteres uten hensyn til en nært forestående seremoni. Det er viktig at det gjøres – av hensyn til Nobelkomiteen.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Det blir galt å spille Kina-kortet i debatten om hvem som kan sitte i Nobelkomiteen»

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Kongen kan bli sittende på første rad

  3. POLITIKK

    Nobel-striden om Hagen kan bli avgjort av presidentskapet

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Nobelkomiteen fortjener tydeligere regler

  5. VERDEN

    Norsk Kina-forsker om Liu Xiaobos sykdom: – Nå puster Beijing lettet ut

  6. POLITIKK

    SV vil fjerne kongen fra første rad under Nobelprisutdelingen