Leder

Aftenposten mener: Beklagelig visumnekt

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Utenriksminister Børge Brende snakker med pressen etter at Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande ikke fikk innvilget visum til Russland.

Russlands visumnekt endrer ikke behovet for sanksjoner.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det skulle være et steg i retning av flere samtaler mellom Norge og Russland etter år med lite kontakt. Istedenfor ble utenriks- og forsvarskomiteens reise til Moskva avlyst da Trine Skei Grande (V) og Bård Vegar Solhjell (SV) ikke fikk visum.

Det var riktig av de fem medlemmene som skulle reise, å avlyse turen. Utfallet er like fullt beklagelig. Møtet kunne blitt en start på en ønsket bedring av dialogen mellom Norge og Russland, og det var en god anledning til å ta opp vanskelige tema som menneskerettighetssituasjonen i vårt naboland og krigen i Ukraina.

Sanksjonsliste

Bakgrunnen for visumnekten er at Skei Grande og Solhjell står på en svarteliste av politikere.

Det vil være interessant å få vite mer om det politiske håndverket, siden de aktuelle navnene ble meddelt det norske utenriksdepartementet i november i fjor.

  • Norge fikk vite om visumnekt alt i november, har forhandlet med Russland siden

Svartelistingen er et svar på EUs sanksjonsliste mot russiske statsborgere. Den har Norge sluttet seg til. I tillegg har Norge også gjort det klart at personer på listen heller ikke får reise til Svalbard.

Russland har svart med å svarteliste minst 89 amerikanske, canadiske og europeiske politikere og tjenestemenn.

Fremdeles krig i Ukraina

Det er ingen overraskelse at det finnes norske navn på den upubliserte listen. Det er allerede kjent at fire dansker og åtte svensker er svartelistet. Det er åpenbart at Russland forsøker å slå tilbake mot sanksjonene med samme mynt.

Likevel er svartelistingen helt uberettiget. Det er ingen gjensidighet som gir grunnlag for slike tiltak fra russisk side.

Saken er en anledning til å minne om hvorfor sanksjonene ble innført. Russlands folkerettsstridige annektering av Krim-halvøya i 2014, samt landets beviselige rolle i krigen i Øst-Ukraina, har gjort det nødvendig med en samlet og sterk reaksjon.

Fremdeles er situasjonen i Ukraina svært spent. Bare denne uken er minst ti personer drept, og mange flere såret etter at kampene har blusset opp igjen.

Stå samlet

Russland forsøker å svekke oppslutningen om sanksjonene ved å vise at de har konsekvenser for enkelte land. Sanksjonene mot Russland har også en usikker fremtid, særlig etter at Donald Trump kom til makten i USA.

Grunnlaget for sanksjonene har ikke endret seg. Krigen i Ukraina går dessverre ofte under radaren, men det må ikke forlede noen til å tro at Russland har lyttet til kritikken. Det må Russland gjøre før sanksjonene kan heves.

I en verden der fremtiden er mer usikker enn på lang tid, er det desto viktigere at det europeiske fellesskapet står samlet om liberale verdier og folkeretten.

Les mer om

  1. Russland
  2. Ukraina
  3. Svalbard