Leder

Aftenposten mener: Et varsko til det politiske Norge

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Kommune- og fylkestingsvalget i 2019 bærer bud om ytterligere fragmentering av partilandskapet. Arbeiderpartiets fall er dramatisk. Høyres resultat er også svakt.

Stemmene forsvinner i miljøopprør, distriktsopprør, bompengeopprør og venstrevri.

Det fører likevel ingen steder hen å bebreide velgerne. Såkalte folkepartier, som gjerne kalles styringspartier i Norge, ble store fordi de representerte interessene til brede lag og fordi de klarte å tilpasse seg nye utfordringer og fange opp strømninger.

En gang i tiden kunne Ap og Høyre få cirka 70 prosent av stemmene tilsammen. Siden har det vært en ujevn kurs nedover. I 2019 ender de et sted rundt 45 prosent.

Årsakene er mange, men hovedproblemet for de to store er at de ikke har klart å holde grepet om kjernevelgere og heller ikke evnet å fornye seg.

Høyres hovedproblem heter Fremskrittspartiet, og det er gammelt. Så gammelt er Frp blitt at partiet i 2019 selv opplever et av folkepartienes problemer: at andre fanger opp dets egne kjernevelgere.

Ap har i perioder slitt med et sterkt Sosialistisk Venstreparti (SV), men opplever nå i 2019 en full oppsplitting på venstresiden. SV er fortsatt ganske sterkt. Rødt har styrket seg betydelig, særlig i byene. Miljøpartiet de grønne (MDG) får sitt klare gjennombrudd, også med meget sterke resultater i byene.

Beskjeden fra velgerne er ganske klar: Ap klarer ikke å være noe «folkeparti» for venstresiden. Partiet finner ikke balansen mellom offentlig og privat i tjenesteproduksjonen. Partiet klarer ikke å avveie hensyn til industrien godt nok mot behovet for en aktiv klimapolitikk. Partiet evner ikke å vise hvordan det skal bekjempe sosiale forskjeller og samtidig tilby det man ofte kaller middelklasse en attraktiv politikk.

Etter dette valget blir det sikkert en diskusjon om Jonas Gahr Støres posisjon, men Aps problemer går mye dypere.

Både Høyre og Ap rammes av Senterpartiets gode valg. Det er en klar beskjed om at mange utenfor de store byene opplever en sentraliseringsiver som truer deres livsgrunnlag. Her handler det mest om reformer som er blitt for svakt begrunnet og som ikke svarer på problemer slik de oppleves. Da kan reformene være så gode de vil. Folk avviser dem.

Valgresultatets umiddelbare konsekvens blir at mange kommuner, kanskje også fylker, blir vanskelige å styre. På lengre sikt tvinger det seg frem helt nye styringskoalisjoner på nasjonalt nivå, dersom da ikke de gamle folkepartiene overrasker alle og finner en måte å styrke seg på igjen.

Les hele saken med abonnement