Leder

Aftenposten mener: Treffsikker pengebruk er bra for velferdsstaten

  • Dagens lederartikkel

Inga Marte Thorkildsen (SV) vil rulle ut gratis Aks i hele Oslo. Foto: Rolf Øhman

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det sittende byrådet i Oslo (Ap, SV og MDG, med støtte fra Rødt) utfordres av opposisjonen (H, V, KrF og Frp) i innretningen på tilbudet om gratis plass i aktivitetsskolen, Aks. Tilbudet omtales som Skolefritidsordningen (SFO) i resten av landet.

  • Den ene familien har gratis Aks i dag, den andre har det ikke. Vinner de borgerlige valget i Oslo, blir det motsatt.

Diskusjonen handler ikke lenger om hvorvidt utvalgte grupper skal få gratis adgang til Aks, men om hvordan utvalget skal gjøres. Byrådet, som med SV i spissen jobber for at alle skal få gratis Aks, har startet med utvalgte bydeler. Argumentet er at denne måten å gjøre utvalget på er ubyråkratisk og at det treffer ganske mange av dem som trenger det.

Opposisjonen mener denne måten å gjøre utvalget på er usosialt, fordi det gagner mange som ikke trenger gratis Aks, mens folk som trenger det – med «feil» adresse – ikke får dette tilbudet.

Kjernen i uenigheten dreier seg om synet på behovet og muligheten for stadig flere universelle ordninger versus behovsprøving av nye velferdstilbud.

Det viktigste argumentet for universelle ordninger i vår velferdsstat, er at det styrker legitimiteten til både skattesystem og velferdsstat. De aller fleste betaler inn, alle får noe tilbake. Det er dessuten ubyråkratisk. Det er ikke behov for krevende avveininger av kriterier for å få eller ikke få. I tillegg vil ikke universelle ordninger påvirke den enkeltes vurderinger av om økt arbeidsinnsats vil føre til tap av et velferdsgode, såkalte fattigdomsfeller.

Argumentet mot er at offentlige budsjetter i fremtiden, men også i dag, krever tydelige prioriteringer. Skal de som trenger det få et tilbud som merkes, må de som ikke trenger det avstå, eller betale noe selv. Den logikken finnes i velferdsstaten også i dag. Fremfor å si nei takk til en Aks-egenandel som svært mange foreldre har råd til i dag, kan ekstra kroner styres inn mot økt kvalitet i takt med at flere bruker tilbudet. Skatteøkninger som et hovedsvar er ikke farbar vei når vi ser på bærekraften til velferdsstaten fremover. Den trenger både arbeidsinnsats og investeringsvilje.

I Norge er legitimiteten til skattesystemet og velferdsstaten sterk. Den bygger ikke bare på at alle opplever at skattepengene de betaler inn gagner dem når de trenger det. Den bygger også på en opplevelse av at pengene fordeles rimelig, at de som trenger det mest får mest. Derfor bør det være et mål å undersøke hvordan nye ordninger kan bli mest mulig treffsikre, fremfor å tenke universelt nærmest på autopilot.

Velferdsstaten trues ikke av treffsikker pengebruk. Tvert imot.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Behovsprøving
  3. Skolefritidsordning (SFO)
  4. Oslo

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Ytringsfriheten må sikres ved Kunsthøgskolen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Skjebneuke for Oslo-borgerne

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Skål for endrede avgifter!