Leder

Aftenposten mener: EU må åpne for landene på Balkan

  • Dagens lederartikkel

Nord-Makedonias president, Stevo Pendarovski (t.v.), sammen med Det europeiske råds president, Donald Tusk, i Brussel i mai. Virginia Mayo / TT NYHETSBYRÅN

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Lenge har det sett ut til at Nord-Makedonia og Albania ville bli EUs neste medlemsland, men denne uken utsatte EUs utenriksministermøte å åpne for konkrete medlemskapsforhandlinger. Flere EU-land er blitt usikre på om de to kan slippes inn. Særlig stor er motviljen mot Albania, et land med en rekke problemer.

Det er ikke vanskelig å forstå at føtter blir kalde. 12 land ble medlemmer av EU i perioden 2004–2007, de fleste tidligere kommunistiske diktaturer. Mange av dem er blitt problemer for fellesskapet.

Polen, Ungarn, Romania, Slovakia og Tsjekkia kan nevnes. Tross en positiv økonomisk utvikling som de langt på vei kan takke EU for, har landene i varierende grad belastet fellesskapet med korrupsjon og annet vanstyre samt en tvilsom holdning til grunnleggende liberale verdier.

Også Albania preges av slike problemer. I tillegg kommer en stor, organisert kriminalitet. Nå befinner landet seg dessuten i en dyp politisk krise på grunn av en sterk konflikt mellom statsministeren og presidenten.

Likevel er det ingen tvil om at Albania har anstrengt seg for å imøtekomme kravene EU stiller til nye medlemmer.

Nord-Makedonia, som også har problemer, har gjort enda mer. Landet het inntil nylig Makedonia, men skiftet navn etter en konstruktiv prosess med nabolandet Hellas, som har en provins som også heter Makedonia.

Albania og Nord-Makedonia kan, om de blir medlemmer, utvilsomt gi EU hodebry.

EU mister troverdighet

Dilemmaet er at Kina og Russland prøver å øke sin innflytelse på Balkan. Siden disse to er like korrupte og enda mer udemokratiske, stiller de ingen vanskelige krav. De vil bare selge våpen, bygge infrastruktur og skaffe seg makt.

Selv om EU alt i alt er mer attraktivt for Albania og Nord-Makedonia, kan landene vende seg mot andre hvis de føler seg avvist.

Johannes Hahn, EU-kommisjonens ansvarlige for utvidelse, advarte etter utenriksministermøtet om at utsettelsen kan skade EUs ambisjoner i Vest-Balkan. – Vi risikerer at prosessen ikke blir troverdig, sa Hahn, ifølge Financial Times.

Les også

EU planlegger å skaffe seg nye problemer | Frank Rossavik

Må behandle rettferdig

Det er paradoksalt å nærmest skulle importere problemer med overlegg, men man må alltid spørre hva alternativet er. Dersom EU for 12–15 år siden ikke hadde sluppet inn de tidligere østblokkstatene, ville folk der i dag trolig ha hatt det enda dårligere, mens Russland og andre ville hatt større innflytelse i Europa.

For EU er det nå viktig raskt å sikre at Albania og Nord-Makedonia behandles rettferdig: Tilfredsstiller de kravene, må de få starte konkrete forhandlinger om medlemskap

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. EU
  3. Demokrati
  4. Sikkerhetspolitikk
  5. Makedonia
  6. Albania
  7. Russland

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  5. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Fraværsgrensen i videregående skole må endres