Leder

Aftenposten mener: Riktig å belønne god integrering

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) offentliggjorde denne uken navnene på de fem kommunene som får særskilte integreringsmottak.

Regjeringens supermottak ser asylsøkerne som enkeltindivider.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken ble det klart hvor de nye integreringsmottakene - de såkalte «supermottakene» - skal etableres. Bodø, Steinkjer, Kristiansand, Larvik og Oslo er kommunene som fikk positivt svar på sine søknader.

Etableringen av særskilte integreringsmottak er et av de viktigste tiltakene i integreringsmeldingen som regjeringen la frem i mai. Til sammen er 5,4 millioner kroner satt av til prosjektet som 500 asylsøkere har mulighet for å søke seg til.

Mottakene er det tydeligste resultatet av den politikken innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) repeterer hver gang hun blir spurt: Det skal stilles krav til flyktningene, og de har selv et stort ansvar for å bli integrert.

Målet er at asylsøkere og flyktninger skal komme raskt i arbeid og bli en del av lokalsamfunnet gjennom et mer utfordrende integreringsløp.

  • NYHETSSAK: Fem kommuner får "supermottak" for utvalgte asylsøkere

A-lag og B-lag

Det er få som reagerer på ambisjonen bak integreringsmottakene. Det er bred enighet om at nøkkelen til god integrering er rask deltakelse i samfunnet. Ordningen har likevel fått mye kritikk for å legge til rette for et A-lag og et B-lag blant asylsøkere.

Det at det eksisterer ulike typer tilbud, er i seg selv ikke negativt. Hittil er de som kommer blitt behandlet omtrent likt. En viktig erkjennelse for bedre integrering er at også asylsøkere har vidt forskjellige forutsetninger.

Ikke glem resten

En mer betimelig kritikk er at supermottakene kan bli en hvilepute og at man risikerer at majoriteten av dem som kommer får et for dårlig tilbud eller blir glemt.

Omtrent 20.000 mennesker sitter i dag i mottak. 500 er en svært liten andel av disse.

Det er likevel riktig tankegang at det skal stilles krav til dem som kommer. De skal også ha noe å strekke seg etter. Derfor er opprettelsen av supermottakene en spennende nyskapning.

Her skal det være mulig å teste ut forskjellige modeller for raskere integrering – noe som forhåpentlig kan gi mer kunnskap og innsikt i hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Må evalueres

Det er avgjørende at tiltakene evalueres fortløpende. Viser det seg at integreringsmottakene fungerer godt, bør ordningen utvides.

Er resultatene dårlige, forventes det at lærdommen blir brukt til å etablere et bedre tilbud.

Norge har hverken tid eller råd til å bruke penger på tiltak som ikke fungerer.

Interessert i flere lederartikler fra Aftenposten? Her er et utvalg:

Les også

  1. Aftenposten mener: Integreringspolitikken må utvikles videre

  2. Aftenposten mener: God integrering koster

Les mer om

  1. Integrering
  2. Innvandring
  3. Flyktninger
  4. Asylsøkere