Leder

Aftenposten mener: La mattelæreren være mattelærer

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
«Naturfagtimen skal brukes annerledes, mattetimen skal brukes annerledes», sier KrF-nestleder Olaug Bollestad.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Barn og unge bør bevege seg minst 60 minutter hver dag, lyder rådet fra folkehelsemyndighetene i Norge.

Et sted mellom 80 og 90 prosent av ungene i barneskolealder oppfyller disse anbefalingene, ifølge Folkehelsedirektoratets kartlegging blant 6- og 9-åringer.

Men hos norske politikere er like fullt bekymringen stor for at barna sitter for mye stille, blant annet fordi andelen som oppfyller minimumsanbefalingene synker kraftig når barna blir 15 år.

Stortingsflertallet ønsker derfor at skolene skal sørge for at barna er fysisk aktive i én time hver eneste dag i skoletiden. Det er ikke snakk om mer kroppsøving, og det er heller ikke snakk om at dette skal komme i tillegg til dagens timeantall.

«Naturfagtimen skal brukes annerledes, mattetimen skal brukes annerledes», forklarte Olaug Bollestad (Krf) til NRK fredag.

Hun illustrerte da også godt hva som er problemet med denne politiske bestillingen.

Den griper nemlig svært langt inn i lærernes frihet til å organisere undervisningen slik de selv finner hensiktsmessig. Stortingspolitikerne går langt i å pålegge mattelærere å arrangere mattestafetter med jevne mellomrom.

Selv om ingen stiller spørsmål ved at skolen har en rolle også i folkehelsearbeidet, eller viktigheten av fysisk aktivitet hos barn, er dette nok et eksempel på et samfunnsproblem som skal løses ved at det «må inn i skolen».

Selvsagt har fysisk fostring, i likhet med grensesetting, koding, personlig økonomi, psykisk helse eller hva det måtte være, en plass i et skoleløp. Men det er ikke dermed sagt at politisk detaljstyring er måten å ivareta dette hensynet på.

Vedtak om skolens innhold bør også ta innover seg at skoletiden er en begrenset ressurs. Dersom politikerne ønsker mer fysisk aktivitet i skolen, må det prioriteres. Det innebærer enten at noe annet må nedprioriteres, eller at timeantallet i skolen må økes.

Vedtaket til Ap, SV, Sp og KrF gjør ingen av delene, men pålegger i stedet lærerne å løse nok et problem innenfor eksisterende rammer. Nå blir det opp til dem å finne ut hvordan folkehelsen kan bedres samtidig som læringsmålene i matematikk eller naturfag skal nås.

«La læreren være lærer», heter Trond Giskes bok om skolepolitikk. Hans eget parti burde lytte til oppfordringen, heller enn å forsøke å gjøre mattelæreren til mer av en gymlærer.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Skole og utdanning
  3. Skolepolitikk