Leder

Svakt begrunnet jakt på helseforetakene

  • Aftenposten Redaksjon
-Det er for mange beslutningsledd, vi vil ha mindre byråkrati og vil kvitte oss med det glavavalget som finnes i dag, sier Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

HELSEMINISTER Bent Høie vil utrede hvordan dagens helseforetak kan avvikles. Det beste som er å si om det, er at en beslutning om avvikling i så fall ikke skjer overilt.

HELSEFORETAKSMODELLEN har et ufortjent dårlig rykte. I dag er det lett å glemme hvor vi kom fra da modellen ble innført for snart 15 år siden. Underskudd var mer regelen enn unntaket og forskjellene i tilbud mellom fylkene var store. Den teknologiske utviklingen, og utviklingen i nye behandlingstilbud, ville kreve større samordning, noe som også bidro til at modellen ble vedtatt. Det har vært riktig å tenke regionalt, på tvers av fylkesgrenser, og arbeidsfordelingen mellom sykehusene er blitt bedre.

Siden den gang har vi hatt en rivende utvikling i sykehussektoren, og mye har skjedd med et positivt fortegn. Vi kan minnes milliardunderskuddene fra 2005, og konstatere at sektoren er i balanse i dag. Tallet på behandlede pasienter er mer enn doblet, og stadig flere diagnoser kan behandles.

DETTE ER DET lett å glemme i en helsedebatt som først og fremst handler om alt som ikke virker så godt som det burde. Det synes også å være glemt av alle motstanderne av foretaksmodellen, som nå inkluderer alle partier med unntak av unntatt Arbeiderpartiet. De øvrige partiene har tilsynelatende plassert alle sine skuffelser over norsk helsevesen i kurven som er merket «foretaksmodellen». SYMPTOMATISK NOK går ikke Høie direkte inn for å fjerne modellen nå når han er blitt statsråd. Han vil utrede det først. Det er selvsagt fornuftig, men det mest bekymringsfulle er fraværet av en samlet tanke om hvor vi skal. Det finnes ikke noe som ligner et gjennomtenkt alternativ til foretaksmodellen. Partiene, igjen med unntak av Arbeiderpartiet, har gått til valg på variasjoner over temaet «avvikling», uten at løsningene fremstår som annet enn uferdige. Senterpartiet vil splitte foretakene opp igjen og nærme seg den gamle fylkesmodellen. Høyre vil droppe det regionale nivået, og setter sin litt til Nasjonal helse— og sykehusplan. De andre ligger et utydelig sted i mellom. Målet er mindre byråkrati og bedre politisk styring, men det er ikke åpenbart at en avvikling av dagens modell gir noen av delene.

DET ER HELT sikkert sider ved foretaksmodellen som bør revurderes, og dette har da også vært gjort underveis. Det må fortsette, for også styringsmodeller må evalueres og forbedres over tid. Men det er ikke opplagt at en ny, stor sykehusreform er det som gagner sykehus og pasienter de neste årene. Slike reformer stjeler enorme mengder energi og oppmerksomhet, og det må være et mål å gjøre det så godt som mulig i dagens modell før en ny modell vurderes. Både i Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord har vi sett en utvikling som tyder på at foretaksmodellen ikke er det store problemet, snarere tvert i mot. Helse Sørøst har hatt større problemer, og helseregionen er sannsynligvis for stor - men det er ikke ensbetydende med at hele foretaksmodellen bør skrotes.

MOTSTANDEN MOT foretaksmodellen har tidvis vært både lettvint og populistisk. Norsk helsevesen fortjener at andre drivkrefter ligger bak noe så omfattende som en endring av eierstruktur og organisering. Forhåpentligvis vil Høies utredning være et bidrag til å hindre en overilt skroting av en modell som ufortjent har fått skylden for mye som ikke virker.

Les mer om

  1. Ledelse