Leder

Aftenposten mener: Endringen i Venezuela må komme innenfra

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

President Nicolás Maduro bruker vold og triks for å holde seg ved makten. Foto: Ariana Cubillos / TT / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Livet for folk er hardt i mange land, men få steder er det verre enn i Venezuela nå: Mangelen på mat og medisiner blir prekær og det sosialistiske regimet stadig mer av et diktatur, samtidig som en regulær borgerkrig rykker nærmere.

Slik president Nicolás Maduros regime opptrer overfor demonstranter, menneskerettighetsaktivister og opposisjonspolitikere, er det et spørsmål om ikke borgerkrigen allerede er i gang. Nærmere bestemt: Regjeringens krig mot sine borgere.

Søndag holdt Maduro folkeavstemning om nedsettelse av en grunnlovsforsamling som skal gi det skakkjørte landet nok en konstitusjonell endring. Hensikten er åpenbar: Han vil befeste makten for seg og sin klikk.

Opposisjonen boikottet avstemningen og fremmøtet var trolig lavere enn de 41,5 prosent myndighetene oppgir. Reuters rapporterte onsdag lekkasjer som tyder på et langt lavere tall.

Grunnlovsforsamlingen vil bestå av folk som er lojale mot regimet. Det ventes at den vil foreslå å avvikle landets lovgivende forsamling, parlamentet.

Les også

Folk mangler det meste. I gatene er det brannbomber og tåregass. Nå kan det bli enda verre i verdens mest oljerike land.

Avholdes valget?

Opposisjonen vant flertall der i 2015. I stedet for å gå inn i en reell maktdeling har Maduro ignorert de folkevalgte. Presidenten har styrt med støtte fra Venezuelas høyesterett, som er befolket av dommere lojale mot ham.

Så langt har regimet signalisert at Maduro stiller i det regulære presidentvalget som skal holdes neste år, men siden han er så upopulær, spekuleres det i at en ny grunnlov vil endre spillereglene også på dette punktet.

Om Maduro er så kynisk, vil vise seg. På kort sikt er det den tvilsomme folkeavstemningen søndag, volden i gatene, samt arrestasjonene av menneskerettighetsaktivister og opposisjonspolitikere som skaper uro. Blant andre ble den fremtredende politikeren Leopoldo Lopez arrestert igjen, kort tid etter at han var overført fra fengsel til husarrest.

Les også

Her hentes opposisjonsleder av sikkerhetstjenesten i Venezuela

Sanksjoner virker neppe

Verdens ledere, blant dem nabolandet Colombias president Juan Manuel Santos, fjorårets fredsprisvinner, nekter å anerkjenne folkeavstemningen som legitim.

José Miguel Vivanco, Amerika-direktør i Human Rights Watch, sier arrestasjonene viser «diktaturets sanne natur».

Spørsmålet er hva verden kan gjøre. USA iverksetter sanksjoner mot Maduro og hans folk. Det kan virke mot sin hensikt. Helt siden Hugo Chávez startet «revolusjonen» i Venezuela, har lederskapet klandret USA for alt som går galt.

Venezuelas naboland og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) har en rolle å spille for å legge press på regimet, men endringen må først og fremst komme innenfra.

Les mer om

  1. Leder
  2. Venezuela
  3. Folkeavstemning
  4. Nicolás Maduro