Leder

Aftenposten mener: Et umodent demokrati på prøve

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Opposisjonsleder Raila Odinga har kommet med beskyldninger om omfattende valgjuks etter det som ser ut til å bli et nederlag for 72-åringen. Foto: Jerome Delay / TT / NTB Scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Sittende president Uhuru Kenyatta ser ut til å vinne valget i Kenya. Nesten alle stemmesedler er talt opp, og marginen til utfordrer Raila Odinga er i størrelsesorden halvannen million stemmer, eller omtrent ti prosentpoeng.

Odingas reaksjon er påstander om omfattende valgfusk, slik han også hevdet da han tapte valgene i 2013 og 2007. Spesielt i lys av landets historie med opprør etter valg, er Odingas umiddelbare reaksjon uheldig. Over 1100 mennesker drept i den massive uroen som fulgte i kjølvannet av valget og anklagene om juks i 2007.

Odingas teori er at noen har hacket seg inn i det elektroniske valgsystemet ved hjelp av identiteten til Chris Msando, som ble funnet torturert og drept i forrige måned. Han jobbet i den kenyanske valgkommisjonen med ansvar for IT-systemet.

Msandos dødsfall er velegnet for konspirasjonsteorier. Det er også sannsynlig at uregelmessigheter har funnet sted enkelte steder. Den uavhengige valgkommisjonen har opplyst at det forekom mislykkede forsøk på hacking. At de tar Odingas påstander på alvor, er bra for prosessens legitimitet.

Gitt Kenyas relativt velfungerende statsapparat, virker likevel fusk av et slikt omfang at det har gitt feil vinner lite sannsynlig. Sammenlignet med meningsmålingene er snarere valgresultatet ganske forutsigbart. Sannsynligvis har Kenyatta rett og slett klart å overbevise flere velgere enn Odinga. Etniske og regionale skillelinjer betyr mye, men ikke alt, i kenyansk politikk, og som i Norge er svingvelgerne viktige å overbevise.

Både de hastige anklagene om juks og nervøsiteten som preger valgavviklingen er symptomer på at landet fortsatt er et umodent demokrati. Det er paradoksalt når demokratiske valg blir en alvorlig trussel mot samfunnssikkerheten.

Samtidig er det grunn til å forvente at protestene og uroen ikke når omfanget fra 2007, der kandidatene og deres partier selv var sterkt involvert.

Sittende president Kenyatta slapp til slutt rettssak for forbrytelser mot menneskeheter i Den internasjonale straffedomstolen. Den prosessen vil han neppe gå gjennom igjen. Det er heller ikke sannsynlig at Odinga da ønsker å være den som eventuelt måtte holdes ansvarlig for nye, omfattende blodbad.

Protestene denne gang har kostet menneskeliv, men har antageligvis vært spontane heller enn orkestrerte.

Kenya er et forholdsvis stabilt land, har Øst-Afrikas største økonomi og en stødig vekst. Om valgtaperne kan anerkjenne nederlaget når det etter hvert blir offisielt, vil det være ytterligere et steg i riktig retning.

Les mer om

  1. Folkeavstemning
  2. Kenya
  3. Demokrati