Leder

Kritikkverdig håndtering av politibevæpning

  • Aftenposten Redaksjon
ta0ba146-2f5kIWjX7D.jpg
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har nok en gang forlenget politiets midlertidige bevæpning, men denne gangen bare for tre uker, frem til 20 august.

Den korte tidshorisonten tyder på at Anundsen nå begynner å oppleve kritikken av bevæpningen og hans håndtering av denne saken som plagsom. Det har han da også all grunn til.

Les også:

Les også

Anundsen (Frp) må svare for vådeskudd

De samme trusselvurderingene ligger bak

Tillatelse til bevæpning ble første gang gitt i november i fjor, med bakgrunn i en vurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Terrororganisasjonen IS hadde rettet trusler mot politifolk og militært personell i land som deltar i den USA-ledede koalisjonen i Irak.

Senere er tillatelsen forlenget flere ganger. Trusselvurderingene fra PST har i det store og hele vært de samme — som ventet. Heller ikke i fjor høst var det noe som tydet på en rask endring i det konfliktbildet som terrortruslene springer ut av. Kampen mot IS blir langvarig.

Tillatelser på autopilot

Det trusselbildet som bevæpningen skal være et tiltak mot, har ikke noe midlertidig ved seg. Derfor har Anundsen, nærmest på autopilot, gitt grønt lys til alle forlengelsene og dermed uthules også tiltakets midlertidige preg.

I snart et år har nesten 6000 politifolk gått med pistol på hoften til daglig. Det som egentlig er høyst unormalt i Norge og som et stort politisk flertall er imot, er i ferd med å bli normalt. Og siden tiltaket er midlertidig skjer endringen uten at det blir gitt rom for den brede, prinsipielle debatten som bevæpning av politiet har krav på.

Håndteringen er ikke forsvarlig

En slik håndtering er ikke forsvarlig for et så viktig samfunnsspørsmål. Erfaringene fra nære naboland som Danmark og Sverige, med langt flere skyteepisoder enn i Norge, viser noe av verdien ved å holde fast ved et ubevæpnet politi.

Episoden i Stavanger nylig, der en mann under et basketak inne på en politistasjon fikk stukket hånden ned i tjenestemannens pistolhylster og et skudd gikk av, illustrerer poenget.

Til stor overraskelse for de aller fleste viser det seg at politiet har skarpe skudd i pistolkammeret, ikke bare i magasinet. Det er altså ikke nødvendig å ta ladegrep før et skudd kan løsne. Fagkoordinator for våpen ved Politihøyskolen Kai-Inge Schaathun Larsen har overfor VG bekreftet at dette er vanlig praksis.

Mer skjerpet enn i Afghanistan?

Opplysningen har fått generalløytnant Robert Mood til å reagere. Han poengterer at norske soldater på utenlandsoppdrag har så høy beredskap bare når de forlater sine forlegninger og må være forberedt på å komme i kamp. Mye våpentrening er nødvendig for at en slik beredskap er forsvarlig, mener han.

Kritikk fra en så erfaren offiser som Mood er det grunn til å ta alvorlig. Det er svært vanskelig å se grunnene til at politiet skal ha en mer skjerpet beredskap enn norske soldater i Afghanistan.

Politiet har krav på å stå rustet mot farlige situasjoner, både av hensyn til egen og andres sikkerhet. Når en konkret situasjon krever det, må de selvsagt ha våpen raskt tilgjengelig. Fremskutt lagring i politibilene har i flere år sørget for det.

Men generell bevæpning som svar på en riktignok alvorlig, men vag terrortrussel er noe ganske annet. Om tiltaket øker sikkerheten, er omstridt. Uansett er det ikke opplagt at det skal trumfe alle de hensyn som taler for et ubevæpnet politi.

Den politiske debatten må nå komme, både om bevæpningen og hvordan politiet faktisk praktiserer den.

Les også

  1. Så mye mer trener norske soldater med skarpladde våpen

  2. Vådeskutt avfyrt på politivakt - meldte ikke fra

  3. Skyttere bekymret over skarpladde politivåpen

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Terror
  3. Politiet