Aftenposten mener: Johaug er ikke urettferdig behandlet
For to uker siden ble Justin Gatlin verdensmester i 100 meter sprint. Han slo den uovervinnelige Usain Bolt, men buingen fra tribunen skyldtes ikke favorittens tap.
Gatlin har nemlig sonet fire års utestengelse etter en positiv testosteronprøve. Selv har han aldri kunnet redegjøre for hvordan han fikk det i seg. Treneren hans mente årsaken var en massørs hemmelige bruk av en krem.
Idrettsverdenen er full av spesielle forklaringer på brudd på dopingreglementet.
Alberto Contador ble fratatt Tour de France-seieren angivelig etter å ha spist en blodig biff. Tennisspilleren Diego Hipperdinger drakk te laget av kokablader og ble utestengt i to år.
Syklisten Stefano Agostinis konsentrasjon av clostebol i blodet var langt lavere enn hos Therese Johaug, men han røk like fullt på 15 måneders utestengelse. Hans forklaring var at han var desperat og søvnløs midt på natten på grunn av et uutholdelig utslett, og spurte moren sin om en salve.
Den norske skistjernens sak er ikke spesiell. Det spesielle er derimot de norske reaksjonene.
Statsminister Erna Solberg erklærte tirsdagen som «en tung dag», og demonstrerer hvordan internasjonal toppidrett er nært knyttet til nasjonal stolthet og ære.
Vurderinger av enkeltutøveres troverdighet og subjektive skyld vil derfor alltid være preget av øyet som ser, og ikke minst disses nasjonalitet.
Dette er én grunn til at utøvernes objektive ansvar for hva de får i seg i kroppen er et viktig prinsipp når man skal bekjempe doping i toppidretten. Dersom det holder å spørre legen sin, skal det bare én korrumpert medisiner til for at bruk av ulovlige, prestasjonsfremmende midler vil være straffritt.
Johaugs utestengelse på 18 måneder er en lang straff, men godt innenfor regelverket og tidligere praksis. Hvorvidt straffenivået for saker med Johaugs skyldgrad bør senkes, må bero på en helhetsvurdering av hvilke positive og negative følger det vil ha for antidopingarbeidet i toppidretten generelt.
Norge har tidligere vært pådriver for strenge straffer i det internasjonale antidopingarbeidet. Disse standpunktene kan ikke endres bare fordi det er en av nasjonens egne som rammes.
For Johaug selv er saken naturligvis svært trist, men det er galt å si at hun er urettferdig behandlet. Sammenligningen med ordinære rettsregler er upresis, blant annet fordi det er frivillig å delta i internasjonal toppidrett. Gjør man det, aksepterer man samtidig å underlegges de spillereglene som finnes.
En av disse er et strengt og rigid dopingregelverk.