Sterkt svekket justisminister

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

JUSTISMINISTER Knut Storberget hadde stelt seg slik at han ikke hadde noe valg. Han måtte stanse utredningen om bruk av hijab som en del av politiuniformen. Tidligere hadde Justisdepartementet trukket tilbake pressemeldingen om at det allerede var besluttet at politikvinner kunne bruke hijab.

I utgangspunktet betraktet vi det vi trodde var en beslutning justisministeren var villig til å stå på, som ganske udramatisk. Til tross for de sterke følelsene beslutningen utløste, fant vi det ikke troverdig at en hijab skulle undergrave respekten for ordensmakten eller vekke mistanke om at politiet ville forlate prinsippet om å behandle alle likt. Det mener vi fortsatt.

SAKEN DREIER SEG imidlertid ikke lenger primært om hijab i politiet, men om justisministerens håndtering av dette følelsesladede temaet. Han undervurderte grovt hvor viktig det er å ha solid forankring i saker med potensiell politisk sprengkraft, og lot være å forsikre seg om at han hadde ryggdekning i regjeringspartienes egne rekker. Da beslutningen ble offentlig kjent, viste deg seg raskt at ryggdekningen manglet totalt. Det nærmet seg opprør i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, motstanden var sterk i Senterpartiet, og delvis også i SV. Det ble ganske enkelt ikke politisk mulig for Storberget å stå på beslutningen.

MEN FØR RETRETTEN KOM, hadde det oppstått uklarhet om justisministerens egen rolle i beslutningsprosessen. På dette punkt svekket han sin troverdighet ytterligere på gårsdagens pressekonferanse. Han påtok seg, slik en statsråd må gjøre, ansvaret for alt som hadde skjedd. Dermed tok han også ansvaret for at departementet «besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen», slik det sto i den opprinnelige pressemeldingen.

På pressekonferansen sa Storberget at han hadde vært positivt innstilt til forslaget om hijab i politiet, men at han ikke hadde konkludert. Og han nektet å svare på spørsmål om han kjente til innholdet i pressemeldingen. Dermed røpet Storberget at han enten ikke har den kontroll i eget hus som må forventes av en statsråd, eller – enda verre – at han skjuler seg bak formaliteter for å unngå å fortelle sannheten.

BEGGE DELER er så belastende at Storberget neppe ville ha overlevd som statsråd hvis han ikke hadde vært medlem av en flertallsregjering. Nå er det opp til statsministeren å avgjøre hans skjebne. Men til tross for at Storberget igjen har stilt sin sjef i forlegenhet, er Stoltenberg antagelig så lettet over at selve hijabsaken er ute av verden, at han lar nåde gå for rett.

Justisminister Knut Storberget undervurderte grovt hvilken politisk sprengkraft som kunne ligge i hijabsaken. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX