Leder

Aftenposten mener: Norge trenger en handlingsplan mot vold i nære relasjoner

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Barn leker ved et krisesenter i Oslo. Foto: Stenersen, Tor

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«I nesten 20 år mishandlet ektemannen sin egen familie i Oslo. Da sønnen ble voksen, anmeldte han faren». Slik åpnet en av gårsdagens hovedsaker i Aftenposten.

Engasjementet rundt saken vokste seg stort, slik det ofte gjør i slike saker. Ingen heier på vold mot kvinner og barn. Alle er enige om at noe må gjøres. Og noe blir selvfølgelig også gjort.

En langvarig satsing har gitt resultater. Krisesentrene er blitt bedre (de som ikke er lagt ned), alle politidistrikter har fått familievoldskoordinatorer, og politiet har adgang til å ta i bruk voldsalarmer og fotlenker der det er risiko for at besøksforbud ikke blir overholdt. Men det gjøres langtfra nok.

Gårsdagens oppslag handlet om en familie med innvandrerbakgrunn. Heller ikke det er uvanlig. På krisesentrene i Oslo står kvinner med innvandrerbakgrunn for to av tre liggedøgn. Det høye tallet kan ha å gjøre med at innvandrerkvinner ikke i like stor grad som norske kvinner har noen å dra til når krisen rammer, selv om omfanget neppe kan forklares av det alene. Det er imidlertid slik at både menn og kvinner – også etnisk norske – rammes. Skal familievolden bekjempes effektivt, er det derfor nødvendig med en grundigere kartlegging av hvem som rammes. Noe vet vi allerede fra rapportene Vold og voldtekt i Norge og Vold og voldtekt i oppveksten. Begge er deler av et pågående forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Les også

Les også: Høy andel voldsutøvere med innvandrerbakgrunn

Solberg-regjeringen har erklært at kamp mot vold i nære relasjoner er et satsingsområde. Likevel har Norge ingen handlingsplan på dette feltet, etter at den gamle gikk ut i fjor. Det er kritikkverdig.

Foreløpig er det frivillig for kommunene å lage egne handlingsplaner mot familievold. Noen kommuner har gjort det, andre ikke. Det betyr at forebygging, oppfølging og etterforskning avhenger av hvor i landet du bor. Koordineringen av de ulike tjenestene i kommunene er i tillegg ofte mangelfull.

I fjor forsøkte Regjeringen å bøte på problemet med den såkalte Opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner. Den ble kritisert for å være for lite forpliktende fra mange hold, blant andre Barneombudet, KRIPOS, Redd Barna, KrF og Arbeiderpartiet.

I fjor sommer ratifiserte Norge Europarådets konvensjon om helhetlig bekjempelse av vold mot kvinner og familievold, den såkalte Istanbul-konvensjonen. Den forplikter Norge til å følge opp arbeidet på dette feltet i kommunene mye tettere, med en klar instruks om hvordan slike saker skal forebygges og straffeforfølges – akkurat det som må til.

En ny, norsk handlingsplan mot vold i nære relasjoner bør på plass så snart som mulig – basert på Istanbul-konvensjonen.

Les mer om

  1. Leder
  2. Vold
  3. Familie
  4. Aftenposten

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Er det blitt mindre vold i de såkalte «norske» hjem?

  2. VERDEN
    Publisert:

    De ble drept. Det utløste raseri på gater og på nettet.

  3. NORGE
    Publisert:

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Å bekjempe vold mot kvinner burde være en selvfølge i Europa. Det er det ikke.

  5. VERDEN
    Publisert:

    – Koronapandemien har ført til mer familievold i Russland

  6. NORGE
    Publisert:

    Flere byer får gratis kennelplass for voldsutsatte dyr