Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte er uverdig
I Norge finnes en gruppe innsatte i fengsler som har vært forsømt i flere tiår. NRK, ved filmregissør Katja Høgset og produsent Margreth Olin, forteller historier som minner oss om denne forsømmelsen på en måte som er umulig å overse.
Fangene lever i langtidsisolasjon, uten noe som ligner tilstrekkelig behandling. Både direktør Knut Bjarkeid ved Ila fengsels- og forvaringsanstalt og psykiater Randi Rosenqvist slår fast at forholdene denne gruppen innsatte lever under bidrar til å skade dem ytterligere.
De er ikke mange. Det kan forklare at de får så lite oppmerksomhet. Men det burde også gjøre at det var lettere å gjøre noe for dem. I de 30 årene som er gått siden denne delen av det psykiske helsevesenet ble bygget ned, har gjennomgangstonen imidlertid vært at alternative løsninger egentlig aldri har fungert godt nok. Dermed har vi en pasientgruppe som sviktes i en slik grad at de blir dårligere som følge av forvaringen, som i deres tilfelle er en fallitterklæring mer enn en straff. Kjernen i saken er at alvorlig sinnslidende mennesker ikke blir behandlet som syke mennesker, men først og fremst som fanger. Det er uholdbart og umoralsk.
Situasjonen bekrefter bildet av at mennesker som ikke har interessegrupper som taler for dem, som går i fakkeltog for dem, eller som bryr seg om dem overhodet, er lett å prioritere ned i kampen om budsjettkronene.
Noe er i rettferdighetens navn blitt gjort, men det er for spedt. Randi Rosenqvist har også et meget godt poeng når hun problematiserer lovproposisjonen om nye regler for utilregnelighet. Resultatet kan meget vel bli at flere som burde ha psykiatrisk behandling dømmes til forvaring. I så fall vokser problemet. Justisminister Tor Mikkel Waras begrensede bekymring for situasjonen lover i så måte ikke godt.
Et psykiatriløft som inkluderer denne gruppen av innsatte er helt nødvendig.
