Leder

Aftenposten mener: Oppdrett er ikke for kyllinger

  • Dagens lederartikkel

Kyllingene har det bedre i Norge enn i de fleste andre land. Men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår for å sikre tilfredsstillende dyrevelferd. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Grønn ungdom skal i alle fall ikke beskyldes for å kaste ut valgflesk i distriktene. Før helgen tok de til orde for å legge ned hele kyllingindustrien, en dårlig idé de heldigvis ikke klarte å selge inn til moderpartiet i helgens landsmøte. De ble imidlertid enige om følgende formulering:

«Dagens kyllingproduksjon er kroneksempelet på intens, innendørs dyreproduksjon fôret på importerte råvarer. Derfor må kyllingproduksjonen reformeres drastisk».

Da brast noe i Nationen-redaksjonen.

Tirsdag publiserte avisen en lederartikkel der avisen ser ut til å mene at kritikken mot kyllingnæringen er nærmest grunnløs.

Det er galt.

MDGs formulering er ikke særlig kontroversiell. Mye av kyllingfôret er beviselig importert soya fra Sør-Amerika. Og at det dreier seg om innendørs dyreproduksjon, er vel alle enige om. Også merkelappen «intensiv» stemmer.

  • Fremtidige foreldredyr og rugehøns sorteres naturlig nok på kjønn. Hanekyllingene tippes ned i maskiner med hurtigroterende kniver.
  • 63 millioner kyllinger ble slaktet til mat i 2017.
  • De fleste av dem tilhører den hurtigvoksende rasen Ross 308. Både EU-kommisjonen og EFSA peker på genetisk avl for hurtig vekst som viktig årsak til hjerte- og skjelettlidelser.
  • Dyrevelferdsprogram for slaktekylling ble etablert fordi velferden for slaktekylling ikke var god nok.
  • Selv Animalia, fjærfebransjens egen organisasjon for utvikling, kaller dette intensive driftsformer.
  • En helt fersk undersøkelse fra Matprat og Animalia viser at 77 prosent vil ha strengere regler for hvordan dyr skal ha det.

Det er nok å jobbe med.

Men: Samfunnet trenger mat produsert på en kostnadseffektiv måte, og bonden må ha en fortjeneste. Spørsmålet er hva vi er villig til å akseptere innenfor de rammene.

Kyllingnæringen er inne i en god utvikling. Dyrevelferdsprogram for slaktekylling har gitt gode resultater. Norsk Kylling har tatt en betydelig markedsandel med kyllinger av den langsommere voksende Hubbard-rasen. Det forskes på norsk fôr. Og ikke minst: Kyllingene har det mye bedre i Norge enn i de fleste andre land.

Derfor er Grønn Ungdoms nedleggingsiver korttenkt. Nedleggelser i Norge vil gi import fra land der kyllingene har det dårligere.

Det fornuftige er derfor å sørge for kontinuerlig forbedring i den norske næringen. Det krever en felles forståelse av at det er rom for forbedring – også i bøndenes egen avis, Nationen.

Presisering: I den opprinnelige versjonen av lederen sto det at «Verpehøns sultes for å unngå at de blir for tunge. Da drikker de mer. Det gir problemer med bløtt underlag. Derfor tørster de også». Dette gjelder ikke verpehøns som produserer egg til konsum, men foreldredyr til slaktekyllinger. Mattilsynet har et ekstra fokus på dyrevelferden i disse besetningene nå, og går gjennom regelverket i år.

Rådet for dyreetikk: Dagens husdyravl i et etisk perspektiv
  1. Les også

    «Dyretragedie», sa Mattilsynet om minkfarmen. Den måtte de lenger ut på landet med. | Joacim Lund

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Matbransjen
  3. Landbruk
  4. Kylling
  5. Nationen
  6. Leder
  7. Rema 1000

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Åpenhet om diskusjonene rundt koronatiltak er en styrke

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Ytringsfriheten må sikres ved Kunsthøgskolen

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Skjebneuke for Oslo-borgerne