Leder

Aftenposten mener: Laks til Kina er flaks for Norge

  • Dagens lederartikkel

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kikker tilfreds ned på sin kopi av avtalen. Den legger til rette for forutsigbar markedsadgang til Kina. Terje Pedersen, NTB scanpix

Tre svært gode nyheter forsvant nesten i T-skjortestøyen rundt Kinas norgesbesøk den siste uken.

1. Fiskeriminister Harald T. Nesvik og Kinas toll- og veterinærminister Ni Yuefeng signerte mandag en ny lakseavtale som legger til rette for forutsigbar markedsadgang til Kina for de neste årene.

Det er viktig for norsk økonomi.

Kina, med sin hurtig voksende, laksespisende middelklasse er det desidert største vekstmarkedet for norsk lakseeksport i Asia, og bare sammenlignbart med USA i verdenssammenheng. Ved utgangen av mai er det så langt i år eksportert sjømat til Kina for rundt 1,6 milliarder kroner, en oppgang på 34 prosent fra samme periode i fjor. Med denne ukens avtale vokser forventningene ytterligere, noe som vil kunne innebære nye arbeidsplasser og økt verdiskaping langs kysten.

2. Kina dropper utestengelsen av store lakseprodusenter. Selv om lakseeksporten til Kina har økt de siste årene, har ikke alle fått gleden av å delta på festen. I 2015 nektet Kina å ta imot laks fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag på grunn av funn av laksesykdommen ILA. I fjor droppet Kina sanksjonene mot disse regionene, men opprettholdt utestengelsen av slakterier hos Lerøy, Nordlaks og Salmar. Denne uken bestemte Kina seg for å ønske disse produsentene velkommen tilbake til varmen. Det har naturligvis betydning for disse bedriftene, men også underleverandørene deres og samfunnene de opererer i.

3. Markedet forlanger bærekraft. At laksenæringen har potensial til å vokse, er åpenbart. Årets tall viser det, og ambisjonene er kolossale. Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav 2050, som ble publisert i 2012, legger opp til en femdobling i løpet av de neste 30 årene.

Men veksten har sin pris.

Høy fiskedødelighet i merdene, stort klimaavtrykk fra fôrproduksjon, transportutslipp, miljøproblemer i fjordene, lakselus og rømming er alle alvorlige problemer norsk oppdrettsnæring sliter med. Det hersker bred politisk enighet om at veksten må være bærekraftig. Derfor er kysten delt inn i 13 ulike regioner. Er oppdrettsnæringens miljøpåvirkning akseptabel i regionen, får den grønt lys for vekst. Er den ikke, skifter lyset til rødt.

Kina og andre kunder som vil ha norsk laks er på sin side opptatt av fiskehelse, kvalitet og sporbarhet.

Oppdrettsnæringen har med andre ord store oppgaver foran seg. Den må satse enda tyngre på bærekraft for å få mulighet til å vokse, og sørge for enda bedre fiskevelferd og -helse for at de store kundene ikke skal glippe når de først napper.

Som danskene sier: Den som vil fange store fisker, må ha store kroker.

  1. Les også

    Ny lakseavtale mellom Norge og Kina

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Norges forhold til Kina
  3. Lerøy
  4. Nordlaks
  5. Salmar
  6. Harald T. Nesvik
  7. Laks

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Utilgivelig av Hurtigruten

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Frihet under ansvar virker fremmed

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Fremgang i Jemen gir et visst håp

  4. LEDER

    Aftenposten mener: En kald krig med Kina må unngås

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Pandemien er ingen landskamp

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Ting som er lov, kan være dumt