Aftenposten mener: Riktig med riksrett mot Trump

Så gikk det som det måtte: USAs president, Donald Trump, blir stilt for riksrett.

Rett nok ble beslutningen fattet etter nesten 12 timer med krevende debatt i Representantenes hus. Speaker Nancy Pelosi (D) tok bladet fra munnen og sa at presidenten er en trussel for landet og demokratiet.

Avstemningen endte med at 230 representanter stemte for riksrett, mens 197 stemte imot i spørsmålet om maktmisbruk. På det andre punktet, om hindring («obstruction») av Kongressen, ble det også flertall for, med 229 mot 198 stemmer.

Det manglet ikke på opprørte motstemmer. Republikaner Barry Loudermilk fra Georgia gikk sågar så langt som å sammenligne presidenten med Jesus. «Pontius Pilatus ga i den humbugrettssaken mer rettigheter til Jesus enn demokratene har gitt presidenten i denne prosessen», sa han.

Pelosi har heller ikke ivret for riksrett. Antagelig var det med tungt hjerte hun til slutt snudde. Republikanerne har flertall i Senatet, hvilket gjør en fellende dom usannsynlig. Prosessen kan komme til å styrke oppslutningen om Trump hvis oppfatningen i viktige velgergrupper er at presidenten er blitt utsatt for en heksejakt, motivert av bitterhet over at Hillary Clinton tapte presidentvalget. Slik sett kan en riksrettsprosess være taktisk uklokt for demokratene.

Likevel er det en riktig beslutning. Allerede under Robert Muellers spesialetterforskning gikk det frem at flere hundre tidligere føderale politi- og statsadvokater, med politisk tilhold i begge store partier, mente at Trump burde stilles for riksrett. Hvorvidt en riksrettsprosess vil styrke eller svekke presidenten, bør ikke være det avgjørende argumentet.

Trumps oppslutning blant velgerne synes foreløpig ikke å berøres noe særlig av prosessen. USA går så det suser. Arbeidsledigheten er rekordlav, børsen går godt og CO₂-utslippene går ned. I utenrikspolitikken går det også etter planen. Trump har ikke startet noen ny krig, han trekker soldatene sakte ut av Midtøsten, og USA konfronterer Kina – ikke bare økonomisk, men også i menneskerettighetsspørsmål.

For den jevne amerikaner veier hensyn til økonomien tungt. Likevel er det moralsk uforsvarlig å lukke øynene for det faktum at riksrettsreglene tydelig tilsier at Trump må tiltales. En president kan ikke presse andre land til å sverte politiske motstandere uten at det får konsekvenser.

Skulle det vise seg at riksrettssaken tjener Trump, så får det være det amerikanske folks problem – det må demokratene også innse.