Aftenposten mener: God retning på sentrumsutviklingen
Like før jul ble den nye reguleringsplanen for Oslo sentrum sendt over fra Plan- og bygningsetaten til byrådet. Det er et langt steg på vei mot realisering av den reviderte planen for det byrådet nå kaller «bilfritt byliv». Formodentlig vil behandlingen i byrådet bli kort, slik at bystyret rekker å vedta den før sommeren.
Prosjektet har tatt tid av flere årsaker. Det blir heller ikke like revolusjonerende som mange, ikke minst kritikerne, forventet før valget i 2015.
Men byrådet lander nå den konkrete bruken av sentrumsgatene. For eksempel blir det endelig flere gågater i byen, deriblant den ganske lange Kirkegata. Det blir flere rene kollektivtraseer. Planen åpner også for mer sammenhengende sykkelvei også i sentrum, selv om det fortsatt er åpenbare konflikter mellom dette og andre hensyn i planen.
Privatbilene forsvinner fra flere av sentrumsgatene. Blir de værende, er det stort sett i sambruksgater der utformingen i liten grad skjer på bilenes premisser, som for eksempel Torggata i dag.
Det blir altså krøkkete, men ikke umulig, å kjøre bil i den innerste sentrumskjernen. Tilgangen til parkeringshusene i sentrum er fortsatt god. Dessuten er vare- og håndverkertransport ivaretatt gjennom det som foreløpig er et prøveprosjekt med oppstillingsplasser forbeholdt dem. Ellers er som kjent all gateparkering fjernet. Dette er fornuftig, da sentrumsarealene i minst mulig grad bør prioritere privatbiler.
Imidlertid er det største usikkerhetsmomentet fortsatt hvordan byrådet skal få sving på det ønskede «bylivet». Reguleringsplanen synliggjør at en rekke permanente installasjoner – alt fra sittemøbler og kunst til bysykkelstativer og avfallsbeholdere (!) – regnes som «bylivstiltak».
Planene for samferdselsorganisering har hele tiden fremstått som mer gjennomtenkt enn de konkrete planene for mer byliv. Prøveprosjektene, som utekontorer i tre, benker og planter i Møllergata, og kafébord uten servering på Fridtjof Nansens plass kan i høyden kalles en begrenset suksess. Midtveisevalueringen fra i sommer klarte heller ikke å finne noen entydig sammenheng mellom tiltak for økt byliv og faktisk økt opphold i disse byrommene.
I fortsettelsen blir det sentrale å sørge for mer aktivitet i gatene. Samtidig er ikke vedtatte planer det samme som gjennomføring, så fremdeles gjenstår det meste å se i byrådets prestisjeprosjekt. Byrådet og Plan- og bygningsetaten skal imidlertid berømmes for å ha dratt denne planen gjennom vanskelige prosesser og til tider sterk motstand, og de leverer fra seg en lovende plan for et triveligere sentrum.
