Viktig og god Strasbourg-dom

  • Aftenposten Redaksjon
FS00021426.jpg

Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg har slått fast at det franske forbudet mot heldekkende religiøse plass på offentlig sted ikke strider mot menneskerettighetene.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Forbudet som ble innført høsten 2010 var forankret i behovet for sikkerhet.

Dommen fra Strasbourg er viktig og god, og viser at hvert enkelte land må stå fritt til å innføre de lover som til enhver tid er nødvendig. Men det er viktig å merke seg at EMD ikke har vurdert hvorvidt et niqab-forbud er rett eller galt, klokt eller uklokt. Det domstolen har vurdert, er om et forbud som det franske er diskriminerende, og støter mot retten til privatliv eller mot retten til ytrings— og religionsfrihet, slik dette er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

DE FRANSKE FORBUDET bryter ikke disse viktige prinsippene. Stikk i strid med hva vår egen rødgrønne regjeringen hevdet de gangene Fremskrittspartiet har foreslått å innføre forbud mot niqab i Norge, er det ingen menneskerett å kunne ferdes i det offentlige rom med tildekket ansikt.

Det er langt fra sikkert det vil være klokt å innføre forbud i Norge.

NÅ LØPER FRP OG AP om kapp for å være først med et nytt forslag om forbud. Men selv om forbud ikke bryter menneskerettighetene, er det langt fra sikkert det vil være klokt å innføre forbud i Norge.

Ansiktsslør er i Vesten ikke forenlig med det vi forstår med moderne liv. Det hindrer deltagelse i vanlig arbeidsliv. Det fører til at brukerne blir isolert og segregert, en virkning som delvis er tilsiktet. Blant muslimer er slike plagget sterkt omdiskutert. Det store flertall, også blant konservative muslimske ledere, mener at den som bruker niqab tolker religionen feil.

SLIKE TOLKNINGER holder ikke som argument for forbud. Religiøse ledere skal ikke bestemme andres klesdrakt.

I dagens Norge er knapt hensynet til sikkerhet noen grunn til å innføre forbud. Et plagg som finlandshette er heller ikke forbudt, men kan medføre straff dersom det brukes i en situasjon som gjør at den kan fremkalle frykt. Niqab kan nok fremkalle både nysgjerrighet og usikkerhet hos andre, men knapt frykt. Ved demonstrasjoner forbyr politilovens §11 deltagere å opptre maskert.

Å innføre nye særlover mot dette og hint kan virke mer splittende enn samlende. Og i Norge finnes det svært få kvinner som bruker niqab.

Det store spørsmålet her i landet er om de som bruker plagget gjør det frivillig eller ikke.

DET STORE SPØRSMÅLET her i landet er om de som bruker plagget gjør det frivillig eller ikke. Ingen skal bli tvunget til å bruke slike plagg, og det kan tenkes at det i enkelte mindre miljøer finnes sterkt press på å dekke ansiktet. Samtidig vet vi at andre unge kvinner bruker niqab som del av et opprør, både mot sin egen familie og mot storsamfunnet.

Høyrebyrådet i Oslo vedtok forbud mot ansiktsslør i skoletimene allerede i 2005. Senere har fylkestingene i Akershus og Østfold fulgt etter. Ansiktsslør hører ikke hjemme i en undervisningssituasjon. Derfor er det viktig med klare kjøreregler, selv om vi håper samtale og dialog gjør at slike forbud ikke blir nødvendig å håndheve.

KVINNER I NIQAB er utestengt fra mye av det livet kan by på. Et generelt forbud kan gjøre situasjonen verre. Niqab bør frarådes og motarbeides, men i dagens situasjon er ikke et generelt forbud veien å gå.