Leder

Aftenposten mener: Inkassobransjen tjener for mye

  • Dagens lederartikkel

Butikker lokker med betalingsutsettelse. Det kan bringe mange inn i inkassokvernen. Audestad, Paal

De fleste av de store inkassoselskapene tjener rått, langt mer enn gjennomsnittet for næringslivet. Det viser en oversikt Aftenposten presenterte mandag.

Seks av de ni selskapene har en årlig avkastning på egenkapitalen etter skatt på mellom 40–75 prosent. To andre har henholdsvis 18 og 25 prosent.

Gjennomsnittet for hele næringslivet er 8 prosent.

De fleste som får inkassosaker mot seg, har lite inntekt, manglende evne til disiplinert forbruk eller begge deler. Det er altså snakk om svake grupper som flås av selskaper som legger på det ene gebyret etter det andre. I verste fall kan et beløp bli mer enn tidoblet.

Selvsagt er det viktig at regninger betales, også for den som skylder penger. Betaler man ikke sine regninger, får man heller ikke ny kreditt. Da må inkasso være dyrt nok til at ingen opplever det som behagelig å la gjelden skure og gå.

Kan bli en tragedie

På den annen side: For mange som reelt mangler betalingsevne og ikke makter å skaffe seg hjelp, kan inkassokvernen bli en tragedie.

Årsaken til den høye inntjeningen er todelt: For det første fastsetter staten gebyrene og salærene selskapene bruker. Dette er hovedgrunnen til at ordinære markedsmekanismer ikke slår inn. Normalt ville høy fortjeneste ha ledet til flere aktører, noe som deretter ville ha gitt konkurranse om priser. Kreditorene som sender saker til inkasso, har jo ikke noe ønske om å trakassere sine kunder.

Les også

Unge bruker penger de ikke har – nå må vi lære | Sjur Løne Nilsen

Myndighetene sover

For det andre er inkassoprosessen i høy grad blitt automatisert, mens den tidligere krevde en betydelig mengde manuell oppfølging. Dessuten er antall saker i vekst.

I dag finnes det knapt en bransje der eierne kan tjene så mye ved å investere så lite.

Gebyrene burde ha blitt redusert for lengst, i takt med de synkende kostnadene. Myndighetene har sovet i timen.

Her kan det omsider skje noe. I høst nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skal se på inkassoloven. Den skal blant annet vurdere «dekning av kostnader ved utenrettslig inndriving (herunder maksimalsatser)». Utvalget skal levere sin innstilling neste år.

Les også

Skyhøye overskudd for inkassoselskapene – hvert år

Også staten håver inn

Dilemmaet er at staten heller ikke er noen skånsom kreditor, noe folk som betaler for eksempel NRK-lisensen for sent, kan bevitne. Dette faller utenfor arbeidsgruppens mandat, fordi Statens innkrevingssentral er underlagt en særlov. Også dette kan myndighetene med fordel se nærmere på.

Målet må være å sikre kreditorene sine penger og skyldnerne sin kredittverdighet, men uten å legge unødig sten til byrden for svake grupper. Det er ingen grunn til inkasso skal være en pengemaskin.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Inkasso
  3. Økonomi
  4. Kredittverdighet
  5. Forbruker
  6. Gjeld
  7. Næringsliv

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Utilgivelig av Hurtigruten

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Frihet under ansvar virker fremmed

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Fremgang i Jemen gir et visst håp

  4. LEDER

    Aftenposten mener: En kald krig med Kina må unngås

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Pandemien er ingen landskamp

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Ting som er lov, kan være dumt