Aftenposten mener: Små sjanser for Trumps fredsplan

USAs president, Donald Trump, har lagt frem sin varslede fredsplan for Midtøsten. Det skjedde i Washington D.C. tirsdag. Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, var til stede, men ikke palestinernes president, Mahmoud Abbas.

Mer trenger man knapt å vite for å bedømme fredsplanens sjanse. USAs spesialutsending, Jared Kushner, Trumps svigersønn, har forhandlet frem en løsning med kun den ene av partene i den gamle konflikten.

Palestinerne var inne i starten av prosessen, men trakk seg i protest over at fredsmegler USA åpenbart holdt med deres fiende i konflikten.

En rekke av Israels kontroversielle krav er innfridd i dokumentet Trump la frem, herunder råderetten over Golanhøydene, «godkjenning» av ulovlige bosettinger på palestinsk land og en israelsk sikkerhetssone langs vestbredden av Jordan-elven. USA står også fast på at landets ambassade skal forbli i Jerusalem.

Planen gjentar dog målet fra tidligere planer om en tostatsløsning, noe mange ikke hadde ventet. Det har likevel begrenset verdi. Palestinerne skal kun få landarealer israelerne er villige til å avstå, litt her og litt der. De skal bindes sammen av veier og broer. Den tenkte staten skal være uten egen flyplass, uten egentlig havn. Israel skal ha ansvar for sikkerheten, noe som innebærer begrenset selvstendighet.

USA lokker med store investeringer i palestinsk økonomi samt at palestinerne kan få opprette en hovedstad i utkanten av Øst-Jerusalem, der «USA vil være stolt over å legge en ambassade», som Trump sa.

I sum kan man si at planen er hakket mer balansert enn man kunne vente, gitt at palestinerne forsvant ut tidlig og Trump åpenbart har vært mest opptatt av å tilfredsstille Israel. Likevel er det liten grunn til å tro at planen kan legge grunnlaget for en fredsløsning.

Palestinerne avviser den kontant. Abbas kaller den en sammensvergelse mot hans folk.

Derimot kan planen tjene Netanyahu og Trump. Den israelske statsministeren er tiltalt for korrupsjon og må snart stille opp i nok et valg. Den amerikanske presidenten står midt i en riksrettsprosess og ligger – ifølge meningsmålinger – an til å tape valget i november.

Begge er avhengige av støtte fra høyreorienterte velgere. Det gagner Netanyahu at han har fått USA med på en så Israel-vennlig fredsplan. Tidligere amerikanske presidenter har ikke gått så langt. Det gagner Trump blant amerikanske konservative at han feires som Israels beste venn.

Trumps plan for fred i Midtøsten kan altså tenkes å virke, bare ikke for fred i Midtøsten.