Aftenposten mener: Oslos gjeldsvekst kan gjøre fremtiden trangere
Byrådet skyver regningen for Oslos kraftige befolkningsvekst foran seg.
Tradisjonen tro blir årets Oslo-budsjett det største noen sinne. Det er naturlig for en by i vekst. I tillegg har det rødgrønne byrådet flere dyre valgkampløfter å innfri: Flere lærere, flere hender i eldreomsorgen og en hel del investeringer i nye barnehager, skoler og infrastruktur.
Selv om eiendomsskatten, lavere lønnsvekst og økte frie inntekter gir byrådet et økt handlingsrom, finansieres mesteparten av investeringene ved å ta opp mer lån. Oslo vil i 2020 ha mer gjeld enn hele neste års driftsbudsjett, ifølge byrådets økonomiplan.
- NYHETSSAK: Slik blir det nye Oslo-budsjettet
I strid med egen norm
Ser man isolert på gjeldsutviklingen til Oslo kommune kan enhver med økonomisk sans miste nattesøvnen. I 2000 var gjelden på 12 prosent av driftsbudsjettet, i 2020 er den på 97 prosent. Spesielt siden 2014 har gjelden skutt fart, og i 2020 vil rundt en tidel av driftsbudsjettet gå med til å betale renter og avdrag.
Dette står i sterk kontrast til Oslo kommunes egen norm om at gjeldsgraden ikke bør øke. Samtidig er det ingen som tviler på behovet for nye investeringer i en by som vokser med mer enn 10.000 innbyggere årlig. På kort sikt er det ikke et stort problem å ta opp nye lån: Oslo kommune er en solid betaler, har mange lån på fastrente og nyter godt av et lavt rentenivå.
- KOLLEKTIV-OSLO: Neste år øker billettprisene, men det blir flere avganger
Ønsketenkning
Løfter man perspektivet utover denne valgperioden, er det imidlertid større grunn til bekymring. Den kraftige låneøkningen innebærer at mer av regningen skyves over på fremtidige budsjettår, og kommunens økonomi blir mer sårbar. I budsjettet innrømmer også byrådet at det er ønskelig med et større overskudd på driftsbudsjettet i fremtiden, for å kunne finansiere mer av investeringene uten å ta opp lån. Foreløpig forblir dette ønsketenkning fra byrådets side.
Skulle det bli renteøkning og økonomiske nedgangstider også på Østlandet, vil det kunne ha dramatiske effekter på Oslos velferdstilbud. Gjelden gjør at fremtidige politikere ikke kan regne med samme økonomiske handlingsrom som Johansen-byrådet og Røsland-byrådet, i hvert fall ikke uten kraftige skatteøkninger.
Nå er ikke gjeldsnivået i Oslo dramatisk sammenlignet med andre kommuner. Mange kommuner spekulerer nok i at staten vil kunne hjelpe kommunesektoren dersom rentenivået skulle bli uhåndterlig. Oslo er på ingen måte verst i klassen. Like fullt er det ingen grunn til å bejuble en utvikling der stadig mer av Oslos behov finansieres med lånte penger.
Interessert i flere lederartikler fra Aftenposten? Her er et utvalg:
