Aftenposten mener: Dristig, men logisk fredspris til Colombia

Nobelkomiteen gir partene en oppmuntring til å fortsette arbeidet etter at fredsavtalen ble nedstemt forrige helg.

Tildelingen av Nobels fredspris til Colombias president Juan Manuel Santos for hans arbeid med å stanse den 52 år gamle borgerkrigen i landet, virker klok. Konflikten er den siste av sitt slag med røtter i den kalde krigen og har kostet opp mot en kvart million liv.

Prisen er en honnør til innsatsen som førte til den fredsavtalen som sist søndag ble nedstemt med knapp margin i en folkeavstemning. Prisen er samtidig en oppmuntring til det videre arbeidet for fred, som alle parter har lovet å bidra til.

Historien vil kanskje avdekke om komiteen opprinnelig hadde tenkt å la Santos dele prisen med lederen for geriljabevegelsen FARC, Rodrigo Londoño, men så ombestemte seg etter at utfallet av folkeavstemningen ble kjent.

FARC forhatt

Dersom antallet mottakere i siste sving ble redusert fra to til én, ville det være logisk: Det lave oppmøtet og de mange nei-stemmene viser hvor forhatt FARC er blant colombianerne. Fra å være en kommunistisk småbrukerbevegelse med legitime mål, utviklet FARC seg til å bli en kokainfinansiert mafia med kidnappinger og drap som spesiale.

Fredsavtalen er blitt kritisert for å være altfor lempelig med FARC. Blant annet skulle selv de verste krigsforbrytelsene ikke straffes med mer enn noen års samfunnstjeneste. Dersom geriljaorganisasjonens leder nå også hadde fått fredsprisen, kunne tildelingen ha virket mot sin hensikt.

President Juan Manuel Santos er egentlig navet i en prosess som involverer tre parter. Den tredje er Colombias høyreside, ledet av tidligere president Álvaro Uribe, mannen som vant søndagens folkeavstemning. Colombianerne han appellerer til må bringes om bord på et tidspunkt, hvis fred skal bli mulig.

Nyttig dytt

Signalene etter forrige helgs folkeavstemning har vært forholdsvis gode: Santos vil ikke gi opp fredsbestrebelsene, det samme sier FARCs ledelse, mens Uribe gjentar at han vil ha fred på andre betingelser.

Fredsprisen er en appell til alle parter i Colombia om å legge godviljen til, men også til verdenssamfunnet om å holde trykket oppe. FN, EU, USA og Verdensbanken har jobbet hardt med fredsprosessen, mens Cuba og Norge har hjulpet som tilretteleggere. Nobelkomiteen har gitt en nyttig dytt.

Les flere av Aftenpostens ledere: