Leder

ISIL tvinger Vesten tilbake til Irak

  • Aftenposten Redaksjon

«Frihet» står det over de korslagte geværene på t-skjorten til en representant fra yezidi-minoriteten i Irak under en demonstrasjon i Bagdad i forrige uke. AZAD LASHKARI

Irak greier seg ikke på egen hånd.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

De siste dagene har TV-skjermene brakt oss hjerteskjærende bilder fra Nord-Irak av skrekkslagne mennesker som i titusentall flykter til Sinjar, et enormt, solsvidd fjellplatå. Mange er barn.

Uten tilgang på mat og vann ble situasjonen fort dramatisk. En humanitær katastrofe er under utvikling.

ISIL er en ytterliggående islamistisk bevegelse som har ytterst få venner. ISIL mener seg berettiget til å bruke bestialske straffemetoder fra middelalderen – Muhammeds tid – mot "vantro", dvs. ikke-muslimer, og "frafalne" – muslimer som ikke leser Koranen på samme måte som de gjør.

Endelig ser det ut til at det internasjonale samfunnet er i ferd med å mobilisere ressurser for å hjelpe de fortvilte menneskene på Sinjar. Det var helt nødvendig at transportfly, med støtte av jagerfly, i helgen har gjennomført dropp av mat og vann. Men fordi området er så stort og veiløst, er det umulig å nå alle på denne måten.

Meldingene i går om at det nå skal ha lykkes å sikre en fluktrute ned fra fjellet og over grensen til Syria, er derfor av største betydning. Tusenvis skal ha tatt seg ned fra fjellet. Det sier sitt om situasjonen at Syria i dette tilfellet kan oppfattes som en redning for mennesker på flukt fra krig og terror.

ISILs MÅL er å skape en ny politisk virkelighet, en religiøs statsdannelse som kan true grenser og styresett i flere av landene som omgir Irak.

I denne omgang er det kurdiske styret i Nord-Irak – så langt den mest stabile og velstyrte delen av Irak – som er truet.

Perspektivene er så store at president Barack Obama i løpet av de siste dagene er blitt tvunget til noe som ligner en politisk u-sving. Et av de viktigste punktene på programmet han ble valgt på, var et løfte til et krigstrett amerikansk folk å trekke USA ut av Irak.

Nå har Obama gitt grønt lys for bombetokter, de første amerikanske krigsoperasjoner siden bakkestyrkene ble trukket ut av Irak i 2011.

For ikke å komme i direkte motstrid med tidligere uttalelser fremholder Obama at USA ikke skal la trekke inn i en ny krig. Irak krever en iraksk løsning, sier han. Men samtidig har han unngått å si noe om varigheten av operasjonene, utover at de nok ville vare en god stund.

Det er et fornuftig forbehold. ISIL har hatt en forbløffende militær suksess de siste månedene og skaffet seg kontroll over store landområder i Nord-Irak, til dels også i Syria. Det er spesielt oppsiktsvekkende med tanke på de enorme ressursene som USA har stilt til disposisjon for regimet i Bagdad de siste årene.

Slik sett bærer ISILs suksess bud om at hvor mislykket politikken med å stabilisere Irak og gi landet et nytt fundament etter Sadam Hussains fall har vært.

ISILs BRUTALE FREMFERD mot sivilbefolkningen gjør det umulig å lukke øyene for hva som nå skjer. I tillegg kommer at ISIL på egen hånd kan gjøre hele regionen mer ustabil – og dessuten radikalisere fremmedkrigere som vender tilbake til land i Vesten.

Det er tvilsomt om begrensede bombeangrep mot ISILs styrker kan forandre mye på utsiktene for Irak. Samtidig finnes det i dag i Bagdad ingen effektiv regjering som kan gjøre jobben mot ISIL på egen hånd.

Derfor kan de amerikanske bombetoktene vise seg å bli begynnelsen på et nytt, langvarig amerikansk engasjement i Irak.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norske soldater skal slåss mot IS i minst ett år til

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Glem ikke folket i Bagdad

  3. VERDEN

    Brende urolig for hvem som skal ta makten i Raqqa

  4. VERDEN

    IS er i ferd med å miste sin stat. Her er grunnen til at de kan bli like farlige uten.

  5. NORGE

    Norske jesidier danser for nobelprisvinneren

  6. VERDEN

    Kurderne stemte for uavhengighet – nå har de «tapt nesten alt»