Leder

Aftenposten mener: Fraværsreglene virker

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Fraværsgrensen for videregående skole vakte betydelig engasjement i fjor vår. Foto: Rolf Øhman

Det er gledelig at fraværet synker etter innføring av fraværsgrensen i høst.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det har gått litt over et halvt år siden den omstridte fraværsgrensen i videregående skole ble innført. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) lanserte reglene til store protester i fjor. Hovedprinsippet er at eleven normalt mister karakteren i faget dersom det udokumenterte fraværet i et fag overstiger ti prosent.

Klassekampens saker i slutten av forrige uke trekker frem det som foreløpig synes å være to tydelige konsekvenser av ordningen.

Én av dem er et betydelig fall i fraværet i videregående skoler. Dette er helt i tråd med intensjonene. I Sør-Trøndelag og Buskerud, de to fylkeskommunene som har offentliggjorte tall, er timefraværet gått ned henholdsvis 44 og 22 prosent. Det er en kraftig nedgang, og kan tyde på at mye av det udokumenterte fraværet har skyldtes skulk.

  • BAKGRUNN: Fraværet faller etter nye skoleregler

Økt bruk av legekapasitet

Den andre effekten er at legekontorene merker økt pågang fra elever som trenger sykmelding for å dokumentere sitt sykefravær. Ifølge en undersøkelse fra Legeforeningen merker nesten alle fastleger som har svart, økt pågang fra skoleelever. Litt over en tredjedel av disse mener regelendringen har skapt problemer for deres arbeidshverdag.

De fleste allmennleger mener altså ikke at fraværsgrensen er et problem for dem. Likevel kan man forstå Almennlegeforeningens frustrasjon over at en god del av fastlegenes arbeidsdag går med til å bekrefte småsyke elevers uegnethet til å gå på skolen.

Det er imidlertid fortsatt for tidlig å konkludere rundt hvordan fraværsreglene har virket. Det gjelder også i forholdet mellom elever og legekontorene. Det bør for eksempel ikke være nødvendig for elever flest å oppsøke lege for å få dokumentert sykefravær allerede første uke i semesteret, slik det har kommet rapporter om.

Kan vurdere justeringer

Riktignok skal det ikke mye til før tiprosentgrensen nås i enkelte mindre fag, men på den annen side: Dette er fravær som ikke kan begrunnes. Både for helse- og velferdsgrunner, religiøse høytider, forhåndsavtaler med skolen, politisk arbeid og kultur- og idrettsarrangementer er det anledning til å ha fravær uten at det regnes som ugyldig.

Man kan fortsatt diskutere om grensen burde være 15 prosent, eventuelt i fagene med færrest timeantall. Dersom reglene over tid viser seg å være et stort problem for legekontorene, kan myndighetene også vurdere for eksempel muligheten til foreldremelding for kortvarig sykdom.

Men etter ett semester med nye fraværsregler tyder tegnene på at selve fraværsgrensen er en god idé. Så gjelder det å gi endringene ytterligere tid til å virke, også for å se om reglene har effekt på standpunktkarakterer og frafallet.

Les mer om

  1. Fraværsgrense
  2. Skole
  3. Kunnskapsdepartementet

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Fraværsgrensen må bestå

  2. POLITIKK

    Krever at Støre vraker omstridt fraværsgrense

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Ikke alle forkjølede elever må til fastlege

  4. NORGE

    Sjekk om det har vært nedgang i fraværet på din videregående skole

  5. POLITIKK

    Bedre karakterer og betydelig lavere fravær etter at fraværsgrensen ble innført

  6. NORGE

    Utdanningsdirektoratet presiserer fraværsgrensen: Nei, 10,4 prosent kan ikke rundes ned...