Leder

Aftenposten mener: Raus forlengelse av permitteringsreglene

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Regjeringen har imøtekommet det massive kravet fra LO, NHO og opposisjonen om å forlenge perioden norske arbeidsgivere kan holde sine ansatte permittert uten å si dem opp.

Som under finanskrisen vil staten betale dagpenger for inntil 52 uker for dem som blir permittert fordi jobben forsvinner midlertidig.

Permitteringer sikrer at bedrifter beholder arbeidskraft, og at arbeidstagere ikke mister jobben når de blir rammet av en midlertidig krise. Ettersom staten tar regningen, er det forståelig nok populært med rause permitteringsordninger både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden.

Så er ulempen at lange permitteringsperioder ikke automatisk øker sannsynligheten for at de ansatte kommer tilbake på jobb. Dessuten er det uheldig for økonomien at arbeidskraft låses inne i jobber som i realiteten ikke lenger finnes.

For formålet med ordningen er at den skal være midlertidig.

Blant de 100.000 som fremdeles er permittert, finnes de som i stedet burde vært sagt opp, slik at de kunne se seg om etter nye jobber. Det er tvilsomt om etterspørselen etter flyreiser, hotellkonferanser eller en rekke andre tjenester vil ta seg opp på førkorona-nivå med det første.

Hvis andre bedrifter med voksende etterspørsel kunne hatt nytte av arbeidskraften, vil rause permitteringsordninger kunne hindre nødvendig omstilling i økonomien.

Utfordringen er at ingen vet sikkert hvilke jobber som har livets rett, og hvilke som ikke har det. En mekanisme som bidrar til en slik sortering, er å legge inn en ny periode der bedriftene tar regningen. Da tvinges arbeidsgivere til å satse penger på at arbeidsplassene vil finnes i fremtiden.

Dette har ikke partene eller opposisjonen vært like opptatt av, men det er like fullt fortjenstfullt av regjeringen å legge inn en slik periode. Så kan det innvendes at den nok er i korteste laget. Med bare fem dager lønnsplikt vil nok flere bedrifter ta sjansen enn hvis den var 10 eller 15 dager. Da svekkes poenget.

På den annen side kan man innvende at krisen rammer såpass bredt at få bedrifter etterspør ny arbeidskraft nå. Dermed er det begrenset hvor sterk innlåsingseffekten er, fordi det ikke er så mange andre jobber tilgjengelige.

Les hele saken med abonnement