Leder

Aftenposten mener: Det er forskjell på fond. Dommen mot DNB er en påminnelse om det.

  • Dagens lederartikkel

Konsernsjef Rune Bjerke og DNB tapte for 180.000 fondskunder i lagmannsretten. Gorm Kallestad, NTB scanpix

Forbrukerrådet har trukket DNB for retten i tidenes største gruppesøksmål i Norge. DNB vant i Oslo tingrett i 2018, men torsdag gjorde Borgarting lagmannsrett helomvending og ga Forbrukerrådet og 180.000 fondskunder medhold.

Stridens kjerne har vært forvaltningen av bankens tre DNB Norge-fond. Forbrukerrådet mente at DNB solgte og markedsførte fondene som aktivt forvaltet, men at de i praksis lignet mer på passivt forvaltede fond, som er langt billigere å drifte. Dermed betalte kundene for en tjeneste de ikke fikk.

Dommen er et stort nederlag for DNB. Banken er dømt til å tilbakebetale deler av de årlige honorarer de har belastet kundene. Ifølge Forbrukerrådet er det snakk om anslagsvis 340–350 millioner kroner totalt sett. Banken er også dømt til å betale saksomkostninger på 14,2 millioner kroner.

Dommen er et stort nederlag for DNB

DNB har ennå ikke tatt stilling til om de vil anke dommen til Høyesterett. Uansett har rettssaken bidratt til å sette søkelys på forskjellen mellom aktive og passive fond. Dette er et viktig skille som norske småsparere bør ha et mer bevisst forhold til.

Aktiv forvaltning går ut på at fondsforvalterne med antatt smarte valg forsøker å oppnå en ekstra avkastning i markedet mot ekstra betaling. En rekke undersøkelser har imidlertid dokumentert at mange forvaltere ikke klarer dette over tid. I fjor påførte tre av fire aktivt forvaltede fond kundene et tap sammenlignet med det brede markedet og gjennomsnittet på børsene. Det innebærer at mange ville vært tjent med heller å eie billige passive fond som bare følger børsindeksen.

Undersøkelser viser også at ikke er noen automatikk i at et aktivt fond som har oppnådd ekstraavkastning tidligere, vil gjøre det i fremtiden. Et enkeltfonds gode historiske avkastning kan like gjerne skyldes flaks som dyktighet. Derfor er det vanskelig å orientere seg i det store landskapet av aktive fond.

Proffe investorer som forsikringsselskaper og pensjonskasser har tatt konsekvensen av dette. De investerer en langt høyere andel av fondskapitalen sin i passive fond enn privatpersoner gjør. Heldigvis er det ting som tyder på at småsparerne kommer etter. Kostnadsbevisste kunder har lagt press på bankene, som de siste årene har sett seg nødt til å kutte betydelig i fondsgebyrene sine, både på aktive og passive fond.

Det er makt i forbrukernes hender. Den bør brukes aktivt.

  1. Les også

    Noe er galt med den norske kronen | Øystein K. Langberg

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Økonomi
  3. Fond
  4. DNB
  5. Forbrukerrådet

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: La utestedene få skjenke etter midnatt

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Utilgivelig av Hurtigruten

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Frihet under ansvar virker fremmed

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Fremgang i Jemen gir et visst håp

  5. LEDER

    Aftenposten mener: En kald krig med Kina må unngås

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Pandemien er ingen landskamp