Leder

Aftenposten mener: Det er forskjell på fond. Dommen mot DNB er en påminnelse om det.

  • Dagens lederartikkel

Konsernsjef Rune Bjerke og DNB tapte for 180.000 fondskunder i lagmannsretten. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Forbrukerrådet har trukket DNB for retten i tidenes største gruppesøksmål i Norge. DNB vant i Oslo tingrett i 2018, men torsdag gjorde Borgarting lagmannsrett helomvending og ga Forbrukerrådet og 180.000 fondskunder medhold.

Stridens kjerne har vært forvaltningen av bankens tre DNB Norge-fond. Forbrukerrådet mente at DNB solgte og markedsførte fondene som aktivt forvaltet, men at de i praksis lignet mer på passivt forvaltede fond, som er langt billigere å drifte. Dermed betalte kundene for en tjeneste de ikke fikk.

Dommen er et stort nederlag for DNB. Banken er dømt til å tilbakebetale deler av de årlige honorarer de har belastet kundene. Ifølge Forbrukerrådet er det snakk om anslagsvis 340–350 millioner kroner totalt sett. Banken er også dømt til å betale saksomkostninger på 14,2 millioner kroner.

Dommen er et stort nederlag for DNB

DNB har ennå ikke tatt stilling til om de vil anke dommen til Høyesterett. Uansett har rettssaken bidratt til å sette søkelys på forskjellen mellom aktive og passive fond. Dette er et viktig skille som norske småsparere bør ha et mer bevisst forhold til.

Aktiv forvaltning går ut på at fondsforvalterne med antatt smarte valg forsøker å oppnå en ekstra avkastning i markedet mot ekstra betaling. En rekke undersøkelser har imidlertid dokumentert at mange forvaltere ikke klarer dette over tid. I fjor påførte tre av fire aktivt forvaltede fond kundene et tap sammenlignet med det brede markedet og gjennomsnittet på børsene. Det innebærer at mange ville vært tjent med heller å eie billige passive fond som bare følger børsindeksen.

Undersøkelser viser også at ikke er noen automatikk i at et aktivt fond som har oppnådd ekstraavkastning tidligere, vil gjøre det i fremtiden. Et enkeltfonds gode historiske avkastning kan like gjerne skyldes flaks som dyktighet. Derfor er det vanskelig å orientere seg i det store landskapet av aktive fond.

Proffe investorer som forsikringsselskaper og pensjonskasser har tatt konsekvensen av dette. De investerer en langt høyere andel av fondskapitalen sin i passive fond enn privatpersoner gjør. Heldigvis er det ting som tyder på at småsparerne kommer etter. Kostnadsbevisste kunder har lagt press på bankene, som de siste årene har sett seg nødt til å kutte betydelig i fondsgebyrene sine, både på aktive og passive fond.

Det er makt i forbrukernes hender. Den bør brukes aktivt.

  1. Les også

    Noe er galt med den norske kronen | Øystein K. Langberg

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Økonomi
  3. Fond
  4. DNB
  5. Forbrukerrådet

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Ytringsfriheten må sikres ved Kunsthøgskolen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Skjebneuke for Oslo-borgerne

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Skål for endrede avgifter!