Leder

Fornuftig om skatt

  • Aftenposten Redaksjon
_MG_5374-aZ3maFZNLf.jpg
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge har siden skattereformene i 1992 og 2006 hatt et godt skattesystem. Nivået har også vært fornuftig – litt under våre naboland. Men verden har forandret seg, blant annet ved at beskatningen av overskudd i bedrifter er satt kraftig ned i mange europeiske land.

Norge må følge etter for å hindre kapitalflukt til utlandet. Og når bedriftsskatten skal ned tilsier all erfaring at personskatten må følge etter. Opp mot hundre milliarder skattekroner står da på spill.

Overbevisende fra utvalget

Skatteutvalget som tirsdag leverte sin innstilling, dokumenterer på en overbevisende måte at det kan komme mye god skattepolitikk ut av et så krevende utgangspunkt.

Norge kan senke bedriftsskatten til under svensk nivå – og samtidig beholde både skatteinntekter og en fordelingsprofil omtrent som i dag. Det er et oppløftende budskap.

Utvalget tar raskt inn igjen mye av det de deler ut i redusert selskapsskatt og lavere skattesats på personers nettoinntekt. Skatt på utbytte for bedriftseiere heves. Toppskatten erstattes av en ny og mer innbringende trappetrinnsmodell for personskatt.

Men for å få regningen til å gå helt opp tyr Scheel-utvalget i tillegg til en skikkelig ryddesjau i skattesystemet. Og de argumenterer godt for å beholde, men forbedre formuesskatten.

Begge disse anbefalingene har vår støtte.

Ryddesjau i fradrag

Scheel rydder i stort og smått: Avskrivningsreglene for bedrifter skal strammes opp. Det bør innføres avgifter på finansielle tjenester som i dag har unntak. Og mer kontroversielt: Han vil fjerne ni ulike skattefradrag for personer – blant annet fradrag for boligsparing for ungdom (BSU), fagforeningskontingenten og for gaver til frivillige organisasjoner.

Ungdom bør spare til bolig. Frelsesarmeen fortjener hver krone i gave. Men selv om vi ikke over bordet vil gå god for alle Scheels fradragsdrap, støtter vi fullt og helt tanken om at Stortinget i enda større grad bør holde seg til regelen om at skatte— og avgiftssystemet virker på sitt beste når det treffer alle likt – med lave satser. Sagt med andre ord: Skattesystemet er ofte lite egnet til å dele ut milde gaver til gode formål. Det gjøres gjerne mer effektivt, treffsikkert og åpent på annet vis – blant annet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

Vi håper derfor de politiske partiene virkelig tar seg bryet med å undersøke om de gode intensjonene bak mange av disse tvilsomme fradragene, kan forfølges på andre og bedre måter. Det er ikke sikkert. Men et fordomsfritt forsøk fra Stortingets side er virkelig verdt bryet.

Økt skatt på bolig riktig vei å gå

Og så er det formuesskatten. Scheel argumenterer godt for å beholde den – slik vi også ønsker. Redusert selskapsskatt og null skatt på arv er ferske argumenter for det. Men Scheel tar et kontroversielt skritt til. Han vil øke formuesskatten på boliger.

Det finnes svært gode grunner for å gjøre det. Favorisering av eiendom trekker kapital bort fra andre sektorer. Raskt økende boligpriser skaper fare for boligkrakk. De øker dessuten forskjellene. Stadig flere må få hjelp av foreldrene for å komme seg inn på boligmarkedet.

Hjemmene våre bør aldri bli tungt skattlagt. Men stortingsflertallet bør bruke Scheel-utvalget og det skatteforliket vi håper er mulig, til å sørge for at det blir litt mindre attraktivt å stue bort pengene i eiendom og litt mer attraktivt å investere i næringsvirksomhet alle vil ha mer av.

Les mer om

  1. Ledelse