Grenseløs grådighet i privat helse

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

PRIVATE HELSETILBUD kan være et meget godt supplement til det offentlige helsevesen. Det er ikke i seg selv galt å tilby helsetjenester på kommersiell basis. Men de siste dagene har vi sett hvor ille det kan gå når grenseløs grådighet innenfor den private helsesektor slippes løs i kampen om fete offentlige kontrakter verdt flere hundre millioner kroner. Da er det ikke pasientenes beste som står i sentrum.

En legesekretær har innrømmet å ha tappet registre med taushetsbelagte opplysninger om 2000 pasienter fra det private foretaket Aleris Helse og gitt operasjonslister videre til konkurrerende private klinikker. Disse har i følge politiets siktelse brukt pasientopplysningene i klager som er sendt Helse Sør-Øst, etter at de selv tapte en offentlig anbudskonkurranse om kirurgiske tjenester.

BÅDE DEN SIKTEDE legesekretæren og en av de siktede legene påberoper seg at dette er en varslingssak, der motivet var å avdekke kritikkverdige forhold. Påstanden er at konkurrenten Aleris Helse skal ha vunnet anbudskonkurransen på gale premisser, blant annet ved å ha pyntet på sin statistikk over operasjoner som har gitt komplikasjoner.

Skulle denne påstanden vise seg å ha hold i virkeligheten, er det nok et eksempel på hvordan pengebegjær kan komme ut av kontroll i deler av det private helsevesen. Men uansett rettferdiggjør ikke én aktørs eventuelle statistikkjuks, at sensitive pasientdata tappes og utleveres til konkurrerende virksomheter. Heller ikke når dataene anonymiseres før de sendes videre til klageinstansen.

Pasienter og pasientopplysninger skal ikke brukes i en rå kamp om offentlige helsekroner. Derfor er vi enig med Datatilsynet som krever at tilgangen til pasientjournaler må begrenses. Aleris-saken ble muliggjort fordi en legesekretær hadde tilgang til et stort pasientarkiv. Tilsynet mener det ikke kan overlates til den enkelte helsemedarbeiders moral hvordan sensitive pasientopplysninger håndteres. De ønsker å hindre at enkeltansatte får tilgang til store antall journaler, og mener at det i tillegg bør legges inn noen tekniske sperrer i dataarkivene.

DET ER OPPRØRENDE når én av de siktede legene i et konkurrerende foretak uttaler til en avis at han ser det kritikkverdige i å hente ut pasientopplysninger ulovlig, men at dette bare er teknisk jus. Han står for det han har gjort, og sier at denne kampen må tas. Når kontraktene bare er store og fete nok, helliger hensikten åpenbart middelet. Den siktede legen hevder at dette ikke dreier seg om økonomiske interesser, men om faglig forsvarlighet og medisinsk etikk. Mon det.