Anders Anundsens salærpopulisme

sp45b942.jpg
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken går Advokatforeningen til en drastisk aksjon. Advokater i både Oslo og Bergen lar i protest være å møte til fengslingsmøter i straffesaker og utlendingssaker. Formålet med aksjonen er å tvinge Justis— og beredskapsdepartementet til å sette opp prisen Staten betaler for advokattjenester til personer som får rettshjelp betalt av det offentlige.

Aksjonen kommer etter årelang frustrasjon og reiser viktige spørsmål om rettssikkerhet.

Dessverre har den blitt møtt med et skuldertrekk i Justisdepartementet.

Salær er ikke timelønn

Til NRK avfeier justisminister Anders Anundsen (Frp) aksjonen med å si at "970 kroner er en god timelønn".

Hans statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) gir budskapet enda en omdreining når han til NTB sier at advokatene bare "meler sin egen kake".

Den politiske ledelsen i Justisdepartementet kan trygt redusere saken til et spørsmål om grådighet.

Få har sympati med en advokatstand som angivelig tjener godt og ofte roper høyt.

Men Advokatforeningen har en langt bedre sak enn Regjeringens populistiske avvisning tilsier.

Den offentlige salærsatsen på 970 kroner kan ikke sammenlignes med alminnelig timelønn slik Anundsen gjør. Satsen skal, ifølge forskriftenJustisdepartementet selv har utarbeidet, også dekke utgifter til husleie, pensjon, telefon og litteratur – for å nevne noe av det departementet selv lister opp.

Stort gap på kort tid

Det er også et faktum at prisen Staten betaler for fri rettshjelp, blant annet offentlig oppnevnte forsvarere, har stått ganske stille i mange år.

Ifølge Advokatforeningen skulle salæret vært 250 kroner høyere dersom det hadde holdt tritt med lønnsutviklingen de siste seks årene.

Det er et stort gap på kort tid.

Justisdepartementet viser videre til at Statens utgifter til rettshjelp er doblet de siste ti årene.

Men igjen er argumentasjonen fra Anundsen og co. tynn.

Som statssekretær Brein-Karlsen selv skrev i Bergens Tidende nylig: Veksten i utgifter til fri rettshjelp "skyldes flere saker, og at noen straffesaker nå tar lengre tid å behandle enn tidligere."

At utgiftene har vokst skyldes altså at flere får hjelp – ikke at de som hjelper får bedre betalt.

A og B lag

Det er ingen grunn til at Staten skal betale overpris for advokattjenester i saker med fri rettshjelp eller i straffesaker.

Det vil og bør være stor forskjell på hva Staten betaler for fri rettshjelp og hva Statoil betaler for forretningsjuridiske råd.

Men det offentlige må betale et anstendig salær for å gjøre det noenlunde attraktivt for erfarne advokater å påta seg oppdrag betalt av det offentlige.

Blir salæret for lavt vil det bidra til at vi får "et A- og B-lag innen advokatnæringen, noe som vil medføre at de som er avhengig av fri rettshjelp, ikke kan velge blant de beste advokatene" – som Høyre og Frp selv skrev i 2008.

Et salær som fortsetter å vokse minimalt vil også friste flere til et hastverksarbeid som allerede går på rettssikkerheten løs.

Straff er alvor. Mange av sakene hvor det gis fri rettshjelp er det samme: Barnevern, tvangsvedtak innen psykisk helse, voldsoffererstatning, avslag på asylsøknad og mye mer.

Spørsmålet advokataksjonen reiser er hvor mye det offentlige må betale for å sikre en god nok rettssikkerhet i slike alvorlige saker.

Det spørsmålet kan ikke bare avfeies med lettvintheter om at advokatene meler sin egen kake.